Jeg tror jeg skal driste meg til å sutre litt.
Det er dette overskuddet vi går og venter på. Bare vi kommer litt ovenpå. Sier vi. Tenker vi.
Først var det hussalg og husvisning og husvasking og husorganisering og en hel jævla fløtt med pikk og pakk og barn og potteplanter man hadde pådratt seg, og jeg skulle til å skrive påfølgende kræsjlanding, men jeg innser at problemet er vel heller at vi aldri landet, vi spreller med bena en meter over bakken, for så var det årets travleste tid på jobb, kombinert med barnehagetilvenning og sykt barn, og etterhvert syke foreldre, og etterhvert besøk av besteforeldre midt i det hele, og så en runde til med syk, så vi har liksom aldri landet, men det er ikke landingen jeg går og savner, det er overskuddet.
Dét er kanskje ikke så pussig, etter halvannen uke på sofaen.
Jeg vil så gjerne at vi skal ha lyst til å dra på hytta. Eller ha lyst til å bake brød. Eller andre ting som man gjør. Jeg er litt redd for at vi aldr får lyst til det.
Det kommer, det kommer. Men jeg ser gjerne at det kommer snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar