Flyttelass

I går kom flyttelasset. En milliard pappesker og en svingstol.
Vi har mer møbler en den ene stolen, men vi hadde flatpakket det meste i flyttepledd. Flyttebyrået lurte på om det var kunst vi sendte, det var så godt pakket inn. Nei, men vi har flyttet noen ganger sa vi, og flyttebyrået sa vi pakket bedre enn enkelte flyttebyråer. I stunden blir man jo litt stolt over å høre sånt, men sånn etterkonstruert innser man jo hvor jævli mye man har flyttet.
Nå står alt på en låve i Pasvik. Og takk til Pia som låner oss låven sin, ellers hadde vi hatt et problem. Jeg kan avogtil bli litt over meg over hvor mange vi har rundt oss som stiller opp.

Nå vil jeg ha fast bopæl. Pel? Bopel? Boppel? Båppel?
Jeg vil ha et hus, jeg vil ikke at alt jeg eier skal stå i en låve i Pasvik og være kaldt og ensomt, jeg vil ha det hos meg.
Noe er hos meg, vi pakket litt om og sorterte litt ut der i låven, permer og jendorsaker, vinterklær og sko, dyner og tegnemaskin, sånt fikk bli med til Håkjerringnesset. Her bor vi i et hus der det allerede bor noen, de har flyttet ut, av sitt hjertes godhet, men hver gang man skal sette noe fra seg står det allerede noe der, så vi kommer nok til å bo litt i de flyttekartongene. På finn kommer det mindre enn et hus i uka. Man får være forberedt på at det kan ta tid. Og at man bli litt svett av at det er så trangt. Og når man blir som svettest, kan man ikke dr atilbake til Stockholm, som vi vanligvis gjør på det tidspunktet. Men det er lys i enden av tunnelen, og en milliard pappesker på en låve i Pasvik.