Sne!

Det har snødd og snødd og snødd. Der man inntil i forrige uke slo igjennom med sparken, er veien nå dekt av et tjukt lag issnø. Jendor og the Stig gikk ut før meg da vi skulle i barnehagen i morrest, for å måke fram en sti bort til veien og lokalisere sparken, mens jeg pakket matpakker og frukt og ulldresser. Da jeg kom ut hadde de laget en fin liten vei. Det vil si, the Stig hadde, og Jendor måket litt sånn der overalt og raket også så pent atte, men Jendor og jeg ble likevel fulle av sne da vi gikk ut på veien, som ikke var brøytet enda, og satte oss på sparken. Og da vi rant ned bakken til barnehagen, klarte vi ikke svinge ved foten av bakken, det var så mange skavler, de dro oss bare med. Vi for rett i en myk snødunge. Overalt var folk ute og måket, med skuffer og snefresere.  Hele familier ute på gårdsplasser. Brøytebiler freste forbi. På vei til jobb måtte jeg søke tilflukt hos en litt forskrekket mann som sto og kosta trappeslaget. Jeg dro like greit med meg hele sparken opp til ham. Brøytebilen kom mot meg, og akkurat der er veien så smal. Det vil si, den er like bred der, men alle som bor der parkerer bilene sine ved fortauet, så det som blir brøytet er smalt, og fortauet er borte.
Det er ikke uvanlig at det bare plutselig kommer og kommer. Da vi bodde hos mamma før vi kjøpte huset vårt, var det en morgen onkel, som bor i den andre halvdelen, sto opp klokken fem og måkte, og da vi gikk i barnehagen klokken syv måkte vi, og ved lunsj, da onkel som strengt tatt er pensjonist, kom hjem fra jobb, måkte han igjen, og ante ikke at vi også hadde måkt. Jeg måtte faktisk passe på å si det så han ikke skulle tro han var alene om snemåkingen der i huset, åtti år og alt.

Og himmelen er tung og grå over fjorden, så det kommer nok mer. Etter mine beregninger er det russetorg i dag, så jeg skal gå og se om jeg får kjøpt en skinnlue. Jeg har veid for og imot og kommet til at jeg ikke vil støtte den russiske pelsdyrindustrien. Eh ja. Det landet jeg på. Men jeg bor faktisk i Mordor, dere aner ikke hvor kaldt det kan bli. Det er liksom bare pels. Da. Jeg har en venninne som syr, men hun kjøper også oppdrettspels, alle duojarat gjør det, så med mindre jeg begynner å jakte selv så blir det burpels. Åh, nå snør det. Skulle tatt på luhkka.

I går fikk jeg en artig telefon, kanskje var det Rødhettes medvind som kom fram, men jeg fikk en utstillingsplass jeg faktisk hadde søkt på. 650 søkere. Jeg fikk plass. Det føles jo ganske bra. Men nå haster det iallefall med å finne et atelier, så nå skal jeg se om jeg fortsatt kan få utleieobjekt a. Så har jeg noe å bruke pengene mine på. Lizm.