Det er ingenting i verden jeg synes er kjedeligere enn å skrive søknader.
Før synes jeg det var litt gøy, jeg fikk liksom klarhet i hva det var jeg egentlig drev på med, nå synes jeg bare det er dreeeepende kjedelig.
Blablabla pinne blablabla linje blablabla friheten i materialet. Budsjett, kostnader, krav til søknaden, mål med prosjektet.
Nå i slutten av august går deadline for diverse prosjektsøknader, og jeg reiser og jobber om et par uker, så jeg må få gjort det nå, og når jeg kommer hjem er det å velte seg rundt i stipendsøknader.
Ååååååååååhhhhh. Åååhhh en gang til.
Det er ulempen med å få en utstillingsplass, skjønner dere. Man får titusen for å stå for utgifter for 100.000. Bra system. Så da må man søke om penger man kan gi til fraktselskapet, SAS, rammemakeren, papirhandelen osv. Og lønn til seg selv. Men alle vet at DET er salderingsposten.
Jaja. det var jo en grunn til at jeg holder på med dette men nå har jeg glemt. Det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar