Det er ingenting i verden jeg synes er kjedeligere enn å skrive søknader.
Før synes jeg det var litt gøy, jeg fikk liksom klarhet i hva det var jeg egentlig drev på med, nå synes jeg bare det er dreeeepende kjedelig.
Blablabla pinne blablabla linje blablabla friheten i materialet. Budsjett, kostnader, krav til søknaden, mål med prosjektet.
Nå i slutten av august går deadline for diverse prosjektsøknader, og jeg reiser og jobber om et par uker, så jeg må få gjort det nå, og når jeg kommer hjem er det å velte seg rundt i stipendsøknader.
Ååååååååååhhhhh. Åååhhh en gang til.
Det er ulempen med å få en utstillingsplass, skjønner dere. Man får titusen for å stå for utgifter for 100.000. Bra system. Så da må man søke om penger man kan gi til fraktselskapet, SAS, rammemakeren, papirhandelen osv. Og lønn til seg selv. Men alle vet at DET er salderingsposten.
Jaja. det var jo en grunn til at jeg holder på med dette men nå har jeg glemt. Det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En helt strålende mandags morgen
I dag startet vi med en klassisk Anne Cath. Vestly, livets første for min del. Jeg kunne altså ikke finne brillene, og både jeg og the Stig...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar