Det er ingenting i verden jeg synes er kjedeligere enn å skrive søknader.
Før synes jeg det var litt gøy, jeg fikk liksom klarhet i hva det var jeg egentlig drev på med, nå synes jeg bare det er dreeeepende kjedelig.
Blablabla pinne blablabla linje blablabla friheten i materialet. Budsjett, kostnader, krav til søknaden, mål med prosjektet.
Nå i slutten av august går deadline for diverse prosjektsøknader, og jeg reiser og jobber om et par uker, så jeg må få gjort det nå, og når jeg kommer hjem er det å velte seg rundt i stipendsøknader.
Ååååååååååhhhhh. Åååhhh en gang til.
Det er ulempen med å få en utstillingsplass, skjønner dere. Man får titusen for å stå for utgifter for 100.000. Bra system. Så da må man søke om penger man kan gi til fraktselskapet, SAS, rammemakeren, papirhandelen osv. Og lønn til seg selv. Men alle vet at DET er salderingsposten.
Jaja. det var jo en grunn til at jeg holder på med dette men nå har jeg glemt. Det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hjemme og fyker opp og ned trappene
Det var tretti minus i morrest så det var ikke så vanskelig å overtale seg selv til (om? hva er riktig preposisjon?) hjemmekontor. Det ble d...
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar