Nå skriver jeg et sånn fremadrettet innlegg som publiserer seg selv i morgen. Altså i dag når det er i dag.
Jeg er på vei inn i de svenske skogene, jeg vet ikke lengre helt til hva. Jeg får bare flyte med.
Det har i det hele tatt vært veldig rotete og fram og tilbake og transport og soveposer og i det som for meg er nå, altså i går kveld, sitter jeg og venter på å skulle ta et fly til Tromsø og så viser det seg at det hadde holdt i massevis å ta flyet i morgen for vi kjører ikke før klokken to, men sånn har det vært, man må haaaale informasjon ut av folk som aldri svarer på verken mail eller sms eller telefon, og det er jeg litt lei av. Det viser seg også at jeg ville blitt hentet på flyplassen i Kiruna om jeg ikke hadde klart å få lagt om de nordskandiaviske flyrutene, det var bare ingen som fortalte meg det, derav tur til Tromsø og en dag der før bil derfra, istedet. Det er ikke verdens undergang. Og jeg gleder meg fortsatt. Men jeg hadde satt pris på Klar Melding Ut. Jeg vet fortsatt ikke om det er meningen jeg skal ha med telt og liggeunderlag. Så det har jeg ikke med.
Er det strøm? Internett? Innlagt vann? Vet ikke.
Blir det blogging? Vet ikke.
Må jeg dele rom med noen, det verste jeg vet? Vet ikke. Er det en katt i huset, som jeg er allergisk mot og ikke kan bo i hus med? Vet ikke.
Såh. Det kan likevel bli bra.
Men det er alltid overraskende sørgelig å dra fra familien. Finingene mine. Nå drar jeg fra dere for å holde på med ettellerannet enellerannen plass. Hva da? Vet ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar