Lainio

Tanakofta  var godt over gjennomsnittlig skuffet over øyemigreneinnlegget. Hun ville ha innlegg fra Lainio. Og jeg hadde jo planlagt det, og lovt det, men det er så vanskelig å skrive oppsummerende innlegg etter å ha vært off grid en uke. Men så var det jo to stykker som hadde trykt på fåsebilderknappen! Ah, hvilken redning!

Dette er meteoritter. Som en fyr solgte. Men ikke hvis du spurte rett ut. Men hvis du spurte litt sånn, eh, ja jeg vet ikke, det var ikke jeg som løste den nøtten, men det kom fram etterhvert at joda han VAR den fyren vi hadde kjørt på hullete grusvei i to timer for å treffe og jajo han hadde kanskje to meteoritter. Men de var ikke til salgs. Senere viste det seg at han hadde mengder og de var til salgs.

Jeg har ikke kjøpt meteoritt, men aldri før har jeg tatt på noe som kom så langveis fra.

Utsikt. Men jeg vet ikke helt hvor vi var da jeg tok dette bildet. Det visste jeg ikke da heller. Men vakkert er det. De andre var veldig opptatt av å komme ut i uberørt natur, jeg vet ikke helt om det går an å kjøre til uberørt natur, om grusveien er aldri så dårlig.

Fergen! Man drar i kabelen med stokker langs en vaier. Så kommer man seg over. Man må huske å slutte å dra før man er halvveis ellers kræsjer man i kaia.
Om ferga er på andre siden ligger det en båt man ror over med og henter ferga med.

Dette er et fuglereservat. Det var ingen fugler her, men det var vakkert.

Det var noe helt satans med knott der jeg jobbet. Helt sinnsykt. Jeg skulle hatt smusstillegg.
Det kommer kanskje ikke så godt fram på bildet, men Marttigården, der jeg satt opp mine verk, er stedet der Læstadius og Raatamaa hadde samtalen om Nåden.
Respekt.

Her er mine verk. På veggen her. Alt er sånt som jeg har funnet i nærområdet, bortsett fra det gule tauet. Vi hadde vernissage og alt, da kom det sekstusenmilliarder knott og vi holdt ut i tre minutter. Fra det ble helt opp i glassene til jeg hadde ønsket velkommen, og vi skålte, hadde det havnet femten knott i glasset. Femten.

 Her er et verk som ble forkastet.

Kunst som ikke ble forkastet

 Kuuuunst....

 Meeer kuuunst...

 Føle det, tenke det, men printe det ut i vinyl og klistre det på bilen sin og så kjøre rundt med det?

Bensinpumper i solnedgang. Det bor ca 70 mennesker i Lainio, som ligger mellom Kittilä og Kiruna, svensk side. Veldig aktiv lita bygd med ganske mye på to-do-lista si. Fikse den gamle kverna, fikse sommerkirkegården så folk ikke ramler ned i gamle graver, ringe og kjefte på veivesenet som ikke har høvla veien, vedlikeholde fellesbadstua og fellesvaskeriet, rette til kaia hver gang noen glemmer å slutte å dra halvveis... Og skal de ha benisn, må de kjøre til Vittangi. Eller også til Kengis, men da må man ta den der ferga.