Rigide meg, nederst i næringskjeden.

Til slutt dukket det opp et par kuratorer, veltende ut av en bil. Og når man har hatt noen på stand-by det meste av dagen, i tilfelle det skulle dukke opp noe mere interessant langs veien, synes jeg man kan hilse på dem. Jeg mener, jeg sto nå der.
Og selvsagt er det hyggelig å spise lunsj ute i parken med kuratorer og deres mann og barn og guide, men jeg kom faktisk på jobb for å jobbe. Jeg kom på jobb en søndag for å gjennomføre en kuratorsamtale, og jeg har egen mann og barn som jeg heller ville spist lunsj med.

Og så synes jeg man kan legge bort mobilen når kuratorsamtalen til slutt starter.

Så idag har jeg faktisk sendt en mail til OCA, som sendte dem min vei, og sagt, vel, jeg sa ikke at når man får beskjed om at det blir vanskelig å møtes til avtalt tidspunkt i tilfelle det dukker opp noe interessant langs veien, så føler man seg kanskje ikke som en kunstner det er verdt å besøke, men mer som noe interessant langs veien, det vil si, kanskje sa jeg litt det likevel, litt mindre direkte, og jeg sa også det om egne mann og barn, men jeg sa ikke det om hilsing og mobil, for det er personoppdragelse. Men avtaler og respekt for andres arbeidstid, det sa jeg.



Det hender at også de nederst i næringskjeden blir så irriterte at de må få ting ut av systemet.
(Og jeg fikk svar, og det var hyggelig og beklagende. Så nå er det ute av systemet.)