Lørdagsliv i nord

På lørdager peier jeg og Jendor å gå på kafé.
Jeg er jo preget av forbrukerjournalistikk, så jeg gjør alltid et kjapt regnestykke i hodet på hvor mange penger vi ubevisst kaster bort i året på dette, men kommer hver gang fram til at å gå på kafé en gang i uken med sin sønn jo ikke er bortkstede penger, hva er det disse forbrukerjournalistene mener? Ærlig talt.
Om mormor er i landsdelen dukker hun også opp, med en grillbørste og et talgelys i kurven på sparken. Det er tyverisikringen hennes. Det har blitt en ny plage at turistene stikker av med sparkene våre, om man kommer ut fra butikken og den er borte er det å ta runden rundt på alle hoteller osv. Jeg vet ikke om turistene er mer tjuvaktige enn før eller hva det er, men delvis tror jeg at det er fordi enkelte turistkontor har begynt med sparkutleie og hotellene har sparkutlån, så turistene tror kanskje at alle sparkene er et slags felles eie og om man finner en er det bare å ta den.
Om man kommer ut fra en butikk med fire tunge bæreposer og en nyinnkjøpt lampe og sparken man hadde tenkt å frakte dette hjem på er borte og man må buksere alt dette hjem med en pause for hver fjerde meter blir man middels sur og forbanner turismen.

I går tok jeg ned julestjernene, som min mor bemerket var litt senere enn andre, uten å bemerke det, som mødre gjør, men det blir så mørkt når jeg tar dem ned så jeg venter så lenge det går. Nå er det jo lysere men det er forstatt mørkt før vi kommer hjem. Så i dag kjøpte jeg to nye vinduslamper mens Jendor sto utfor butikken og agerte foreldrelaus i fjorten lag vinterbekledning pluss kjøreskjerf. Etterpå insisterte han påat vi skulle gå og kjøpe is, og det er en viss logikk i det, det har jo vært tredve minus en stund og etter det virker minus tolv som en slags sommertemperatur. Så det gjorde vi. Til turistenes forskrekkelse.