Tirsdagsmandag i det nye året.

Jeg føler at veldig mange av overskriftene hanlder om hvilken dag det er eller egentlig hvilken dag jeg tror eller føler at det burde vært. Det er jo et konsept som er lett å følge opp. Iallefall har jeg mandag de lux i dag. (Åttitallsuttrykk? Nittitall?) Skolen har atter åpnet sine dører og jeg får atter gå på jobb. Jeg har sparket mitt barn ned til skolen, undret meg over at det er akkurat de to lyktestolpene over forgjengerovergangen til skolebarna som er mørke, av alle lyktestolper i hele byen, og at man har valgt å ikke måke fortauet der ungene kommer over veien. Som bilist tenker man kanskje at når man har forsert hindringen Mørk Fotgjengerovergang med Myldrende Barn, så stabiliserer trafikkbildet seg noe, men nei, da myldrer de Myldrende Barn ut på veien i krysset for fortauet akkurat der de kommer over er ikke brøytet. Man kan lett henfalle til staver når man tenker på denne kommunens forhold til sine aller mykeste trafikanter. 

Men dette skulle jo handle om meg. Og mandagen. Jeg er skikkelig ikke klar til å starte på, det vil si, jeg var vel helt ferdig med juleferien, som jo kan ha vært avslappende uten at jeg fikk det med meg. Iallfall var det bare å strekke ut en hand så var det alltid en krumkake til fortæring på armlengdes avstand. Men det er egentlig ingen fryd å komme tilbake på jobb når man jobber helt alene. Man lengter etter noe annet og så er det bare en selv, der også. Nå har jo alle begynt å ha hjemmekontor så jeg tror forståelsen for tristessen i dette er større ann hva den var for to år siden. Og nå har de jeg spiser lunsj med flyttet. Så mine tyve minutter med daglig menneskelig kontakt har forduftet. Og fra tyve til null blir det veldig null. For å si det sånn. 

Men først og fremst er det en jobb som skal gjøres. Ikke lunsjer som skal lunsjes. Å starte på nytt etter ferie er alltid litt sånn Hva er det jeg driver med? Hvordan gjør jeg det? Har jeg noen møter, rapporter, deadlines eller reiser denne måneden? (Ja, ja, ja, og vel, kåvids veier er ur-ansakelige.)

Jeg kanskje skal begynne med å skrive inn møter i kalenderen. Det er et triks jeg lærte meg da jeg jobbet i kommunen. Og så skal jeg lage en liten liste over gjøremål. Og den lager jeg fordi selveste hovedgjøremålet er å gå tilbake til søknadslesingen, og det utsetter jeg gjerne litt. Også hele januar kommer til å gå med til dette arbeidet, og jeg lengter etter å lage litt kunst. Det blir i februar det da. Og da er det litt for spennende hvor det blir, for det kommer muligens til å bli et problem. Hadde vært fint om 2022 hadde vært året da jeg hadde et egnet arbeidssted, men vi får jo bare se på det. 

 

 

Jeg ser at 2021-Silje har overlatt til 2022-Silje å gjøre rent på kontoret, og det var jo litt dårlig gjort. 2021-Silje unnskylder seg med at hun trodde 2022-Silje ville sette pris på å starte det nye året med å feie ut det gamle, men det er ikke 2022-Silje så interessert i om det skal være så bokstavelig.

Hun vil lage lister. På denne tirsdagen, en mandag i det nye året.