Lang dags ferd mot helg

I dag kom den der kunsten. Tre paller med sammenbuntede pinner. Jeg er jævla glad jeg hadde skrevet i pakkeinstruksen at man må ikke lage for store bunter, husk at den som skal bære dem alene opp to trapper er en liten same med gikt, for hadde jeg ikke skrevet det hadde de neppe vært til å løfte. Hver bunt var på størrelse med en shetlandsponni. Nå var det så vidt det gikk med mannens hjelp. Han som lå hele jula på sofaen med ødelagt rygg vet dere.

Vi bar og bar og bar og bar. Himmel og hav. Og kunsten kom jo såklart akkurat idet jeg hadde smurt på lunsjens første knekkebrød så sulten var jeg jo heller ikke.

Nå skal jeg begynne å lage små små små kunstverk som jeg kan ha med meg i kofferten og som kommer tilbake med fax.

Og det må jeg nesten også, for nå som alle pinnene er stablet inn på atelieret er det ikke plass til å jobbe der. 

Og etterpå skulle jeg begynne med et rapportregnskap men da var jeg så skjelven av all bæringa og dessuten dura og dundra det sånn i huset av ventilasjonssytemsmeislinga så jeg klarte ikke tenke. Jeg gikk hjem og tok opp småsei og inviterte sønnens mormor og bestefar på middag.

Nå har jeg laget meg en liten drink med gin. Den var bedre forrige helg da blomstertonicen var fersk og hadde smak og kullsyre. En halv flaske den ene helga og den andre halve neste, det er ikke det beste. Tonicen. Ginen er flere år gammel, det vet vi jo alle går helt fint. 

Og jeg som hadde gledet meg hele uka. Her skulle jeg legge inn en referanse til den sangen om hun med den røde lua dere vet? Men jeg husket ikke nok til at google ble behjelpelig. Fant masse strikkeoppskrifter da. Som jeg ikke kan lese.

Åkei da tar jeg helg. Hepp.