Mot ukens slutt

Nå har jeg vært i Oslo en uke. Det har ikke vært helt lett å blogge om det, ettersom jeg har taushetsplikt om alt jeg har foretatt meg mens sola har vært oppe, og ikke har foretatt meg noe etter at den har gått ned. Den ene kvelden la jeg meg klokka åtte. Og sov i tolv timer. Det vil si, jeg våknet sånn i femtiden av at kroppen mente at dette måtte da rekke som en god natt søvn, men da sa jeg bare Hold Kjeft, dette vet ikke du noe om, og sov videre. Det har altså vært ganske slitsom møtevirksomhet hver dag. Hele dagen. 

Jeg har møtt søstra mi da, hennes baby, og spist middag med kompiser ved to anledninger, og så har jeg hatt noe interaksjon med rengjøringspersonalet. Ikke på den måten at jeg har truffet dem, men jeg stresser med at det skal være veldig ryddig når jeg går, for det får vel være måte på hva andre mennesker skal gjøre for meg. Jeg noterer meg også etter en uke med observasjon at de ikke fjerner kopper og glass hvis det er noe i dem. En bitteliten skvett med kaffe i bunnen av en kopp: den blir stående. Det kan jo være jeg kommer hjem sent og vil ha en teskje kald kaffe som jeg har spart på. Hvem vet. Samme med vannglassene på badet: er det litt vann igjen i bunnen når jeg har brukt det, så får jeg ikke nytt. Jeg kanskje vil ha AKKURAT det vannet litt senere på dagen, og ikke ferskt kranvann. Eller kanskje jeg har blandet det ut med verdifull narkotika og vil ha det senere. Her tas ingen sjanser. 

Nå sitter jeg og venter på utsjekk, gidder ikke foreta meg noe særlig før da, skal dra til søstra mi og leke med babyen hennes til jeg må ta flybussen, og dessuten har jeg noe god ost jeg skal ha med nordover i kjøleskapet hennes for det er ikke kjøleskap på hotellrommet (da hadde det blitt slantebonanza da, helt uoversiktlig) og akkurat det med osten angrer jeg kanskje bittelitt på for nå må jeg drasse en koffert langt påkkerivåld og oppad bakker og nedad bakker og det var ikke helt det jeg ville.

Først skal jeg drikke opp noen slanter med kaldkaffe da. Glad jeg har spart på dem nå.