Men jeg gjør nå det da

I dag har jeg vært og tatt den priviligierte tredjedosen. Og siden det var en annen type en før ble jeg advart om at bivirkningene kunne bli verre og det håper jeg streng tatt ikke siden jeg har videokonferanse (ok, zoom-møte) i morgen og så ringte et transportfirma og bare Æ har jævla mange kolli til dæ, nu skal du få bær

og ja, takk, håper jeg er frisk da.

Og så må jeg innrømme noe jeg syes er litt pinlig:

Jeg gleder meg så sinnykt til å dra til Oslo og bo på hotell. Jeg driver og googler rommene på hotellet og bilder av frokostsalen og det enda jeg vet at det er korona og rommene er nedstrippet og med litt uflaks så er hotellfrokosten blitt til matpakker også, men likevel, jeg bare

jeg bare

jeg bare gleder meg sånn. Og det enda jobben jeg skal reise til Oslo for å gjøre er å sitte å diskutere med andre mennesker fem dager i strekk og det å diskutere er ikke det jeg liker best, og det blir lange dager, og likevel. Sove hele natten. Gjøre noe annet. Kanskje drikke vin på hotellrommet om kvelden og se ut av vinduet hvis det går. Gjøre noe annet. Gjøre noe annet. Man trenger så veldig å gjøre noe annet innimellom. Og så vet jeg at det blir nok litt kveldsjobb på det, men likevel. Håper det er et ok hotellrom. I verste fall flytter jeg til mamma og sover i de små samesengene hennes de siste to nettene. Det er jo også å gjøre noe annet. 

Jeg har lovet Jendor å gå innom Panduro og kjøpe noe artig og jeg har lovet meg selv å kjøpe TRUSER for nå går jeg faenmeg i de gamle gravidetrusene mine og da fortjener man å kjøpe nytt uten at det betyr at man går på overdrift i shoppingen. 

Nå fikk jeg følelsen av at jeg ikke burde sagt høyt at jeg gleder meg for hvem vet hva universet finner på. Men jeg gjør nå det da.