Elektronikk-arkeologi og en helt ufattelig skatt

Pappa ble jo mer enn én gang hengt ut på denne bloggen som teknisk tilbakestående. Jeg tror jeg må ha brukt akkurat det uttrykket for han ringte og sa at stemte ihvertfall ikke, han var jo sveiser. Og mer enn én gang måtte jeg ringe ham for å å spørre hvorfor jeg ikke fikk dekkgass eller sømmen ble boblete. Så det hadde han rett i, han var ikke teknisk tilbakestående. Men når vi snakker om NYmoderne teknologi, som, elektronikk i kamera og mobil, så fløyt det ikke akkurat på, for å si det sånn. 

Og det var jeg veldig glad for i dag.
I dag i minnene på facebook kom det opp to innlegg fra pappa, der han sier jeg må sjekke innboksen, og jeg sier at ja, han har sendt en tom mail. Så er det et minne til, der det står "nå da",  og jeg sier, takk for filmer. Han sier det skulle være bilder og jeg sier at det er tre små filmer det han mumler "nei fan vent va det hær æ skulle trøkke" og sånne ting. 
Det er sånn det blir, svarer pappa. 
Vent, litt, tenkte jeg her ni år senere. Har jeg en mail med små filmer der pappa mumler?
For jeg har ingen filmer av pappa. Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å huske stemmen hans. 
Og se der, i mailboksen, 19 september 2013. To mail, en uten vedlegg, og en med tre små filmer der pappa og kjæresten hans forsøker å ta bilde av hverandre men istedet har det blitt tre små rotete filmer der de peiver og forklarer hverandre hvordan man tar et bilde. Hvilket de heldigvis aldri klarer, og aldri skjønner at de ikke får til, for nå har jeg tre bittesmå-små filmer av dårlig kvalitet og med masse skurr, en der pappa står i døråpninga i gamma si og roper noe om å trykke på den til venstre, og to av kjæresten til pappa, der pappa mumler for seg selv og forsøker å finne ut hva han holder på med. 

Herregud. Tenk at jeg har det. Jeg som hadde ingenting.


Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...