Hverdagens trivialiterer og andre armbrøst

Ja, jeg har ikke akkurat danset naken i hagen, men jeg skrev litt effektivt sånn der på starten av dagen og det var i det minste lurt. Jeg har også kommet dithen i kunstnerskapet at jeg må ha en versjon av CV-en som heter cv_2022_forkortet.doc. Hvem skulle trodd det. Luke ut ting ellers blir det for uoversiktlig, for så mye har jeg oppnådd i listeform. Life goals, folkens.
I dag, eller, nårfortiden, er det mye administrasjon. Folk som vil ha tidspunkt og vil at jeg skal skrive søknader til fellesprosjekter og vite hvor mye ting veier og sier at disse tallene får du til søknadsfrist og jeg må påpeke at jeg kommer ikke til å sitte oppe og skrive om natten, jeg må ha dem i god tid, og andre som vil ha zoommøter og ting som må pakkes osv, og da kjenner jeg at jeg synes ikke det er så morsomt å være kunstner. Jeg vil være noe annet. Jeg vet ikke helt hva, for jeg liker jo ikke folk men jeg vil heller ikke at det skal være for ensomt. Men ikke masete. Men gjerne noe med faste arbeidstider og lite ansvar. Eller det kan godt være mye ansvar men null mulighet for å gjøre feil. Hvertfall ikke en jobb der du må svare på hva en kasse veier, en kasse du ikke klarer å løfte, der du heller ikke har en vekt. Og så kommer det hele tiden mail om hva de kassen veier. Den jobben vil jeg ikke ha. For den har jeg.

På hjemmefronten er jobben å lage en armbrøst. For det vil Jendor ha. Så først har jeg laget en bue i limtre (trelim og spiler i forskjellige lengder) og så har jeg en stokk med en slisse, som egentlig er en rammelist, sånn at pila har et spor, og så er dette satt sammen med forborring i to størrelser og skruer og grønn fløyel som er surret dekorativt.
Nå er det pil og spenne igjen, jeg aner ikke hvordan jeg skal lage skytemekanismen, for jeg vil jo ikke EGENTLIG utstyre Jendor med skytevåpen og jeg har vel basert det hele på hva jeg har for hånden, jeg har ikke planlagt fremover, det gjør jeg nesten aldri. Men jeg tror noe med strikk, ikke noe der du spenner buen, for da kan skuddet bli litt hardt. Her kunne man såklart ha søkt om merket Århundrets Mor for prosjektet, men Jendor er mest skuffet for at jeg har sagt at det ikke også blir en blink som slipper ut to smarties om han treffer blink. Jeg sier at herregud jeg kan jo ikke alt, han påpeker frustrert at HALLO EHE jeg er jo KUNSTNER så det burde jeg jo åpenbart klare. På en måte er det jo litt kult at han tror jeg kan absolutt alt. På den annen side er han ikke over seg over armbrøstet jeg har laget, han vil også ha et fiskespyd og den der blinken, og jeg vet ikke om det har noen sammenheng med blinkproblemet, men i går da jeg dusjet kom Jendor inn på badet og skrev på speilene
JENOR
PAPA
MEHE

Såh.

2 kommentarer:

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Barn! De er både til glede og en viss frustrasjon! Også når de er over 20...

frk. Figenschou sa...

Ja det får man vel egentlig være glad for.

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...