Minus denne dagen da

I dag var oppgaven å ikke ha så vondt i hodet. Først var den å vente på at hodepinen skulle gi seg, det vil si, vente på at klokken skulle bli så mye at jeg kunne ta en hodepinetablett, eller hodepille som Jendor sier. For jeg sto opp og tok en i natt, og så skulle jeg regne ut i morrest når jeg kunne ta en til, men det å skulle dele døgnet i fire, finne timeantall og så legge dette timeantallet til nattens klokkeslett for å finne et klokkeslett på morgenen ble såpass vanskelig at the Stig måtte tre oppgitt til. Jeg synes ikke man skal forlange at man kan regne såpass kompliserte regnestykker til enhver tid. Til vanlige tider kanskje, men ikke enhver. Så viste det seg at hodepille nr to ikke egentlig virket, det gjorde jo strengt tatt ikke hodepille nr en heller, men man lever jo i håpet (det er bare vanlige ibux) så da var det å vente litt mer formålsløst som ble oppgaven, men etterhvert ble det såpass bra at det i det minste føltes som begge øynene var på samme side av hodet og der er jeg nå. Ikke verdens mest effektive dag. Men det kommer jo andre dager.