Jeg er så irritert og misfornøyd. For tiden. Jeg sa det ved middagsbordet i dag og sønnen gikk og skrudde på taklyset og spurte om ikke det ble bedre nå.
Det ble det vel egentlig ikke, men man setter jo pris på all omtanke.
Mannen så forbauset på meg og sa at det var jo fordi jeg ikke får tid til å jobbe.
Jeg gjør jo ikke annet enn å jobbe men han har helt rett. Jeg jobber så mye at jeg ikke får tid til Fri Lek, som jo egentlig er jobben min. Det er masse greier jeg gleder meg til, men det er så mye styr og administrasjon rundt alt.
Det går vel rett og slett for bra. Jeg gnisser tenner og er irritabel og vil kaste datamaskinen i veggen hver gang jeg skriver feil. Og lage litt kunst fordi det er det jeg gjør, ikke fordi jeg har en utstilling 12. november.
Jeg gjør lekser med lillingen, det skal gjøres lekser ett kvarter hver dag, men samtidig skal jo alle leksene gjøres, vi har iallefall ikke fått beskjed om noen annet hver gang vi har påpekt at det aldri, ALDRI, har tatt ett kvarter å gjøre leksene. I dag holdt vi på i 45 minutter og da stemte ikke leseleksene med sidetallet i lekseboka så de gjorde vi ikke. Og jeg blir så irritert på den satans skolen, men nå er jeg jo en antiautoritær anariksit med skolevegring, så jeg må egentlig prøve å være stille, men jeg synes i utgangspunktet lekser er en uting og særlig når det tar en time av kvelden for en syvåring.
Og så er det egentlig mitt familieansvar å holde på humøret, for om ikke JEG gjør det, da blir det mye sutring da, og det synes jeg faktisk er ganske urettferdig. Og hver gang jeg går forbi et speil nå ser jeg en person som ser ut som hun har oppdaget noe hun lurer på om hun skal melde til politiet, og det er meg, og det er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar