Grensen

I morgen drar jeg til Stockhom og selv om jeg gleder meg er det alltid så trasig å reise fra familien. 

Men i Stockholm er det vår. Her snør det. Og jeg er litt ekstra utålmodig etter å komme avgårde når jeg vet at det er et problem. Problemet er jo at frakten kommer for sent og det betyr at jeg ikke kommer til å få begynne å jobbe når jeg kommer så den utålmodigheten er litt vanskelig å forklare- det er som når man heller vil springe et sted enn å kjøre bil når det er travelt. Hvis alle kjenner seg igjen i den?

Det tumler litt rundt i hodet der der med at man ikke kan bruke ordet grense i annonsen. I annonsen på Facebook får jeg si. For ettersom grense er mellom to mineralske lag er det jo egentlig ikke ordet grense som er problemet, problemet er "grense" sammen med det faktum at jeg er "same" og står i en "postkolonial" tradisjon. Alle de ordene står i teksten. Og da, når man er same, kan man ikke bruke ordet grense. DA blir det for politisk. Og det synes jeg, som same, er ubehaglig. 

En kompis foreslo at vi skulle bruke "gr*nse". Og det er smart men de blir jo ordet politisk. Hele poenget med å bruke et sistat fra en geologisk rapport er at det ikke er det.