Man byr på bilder fra ferien

Han ukjente ungdommen som skulle hente oss kom på minuttet, hjalp til å laste, og kjørte oss med to i sleden og en bakpå rett opp til Harefoss, etter å ha blitt pikka på skuldra da han først satte kursen rett mot Nikel.

Ti minutter tok det så var vi på hytta. Noe av grunnen til at det gikk så fort var at det var overvann på elva, man kan ikke sakke så mye ned med topplastet slede før man står der og har gravd seg ned i sørpa, så vi kjørte som vi hadde fanden i hælene, skumpa rundt der bak i sleden, heldigvis med duk over, og så var vi der. 

Og hytta var så fin, ordentlig fin jobb har snekkeren gjort, nå må det bare males så kan hytta stå der og klare seg uansett om vi klarer å orge oss skyss eller ikke. 

 

Jeg skal ikke si at det er så typisk, men jeg har lyst å si at DET ER SÅ TYPISK, at så fikk the Stig ræksjuka mer eller mindre i det vi ankom. Og utedoen er jo bygd omtrent i neste prestegjeld. Og det er ikke så artig å ligge syk på hytta, og det er ikke så artig å være den eneste voksne som kan tørke sokker og bore hull i isen med det SATANS skjeve isboret med sløve skjær, og smøre brødskiver og sløye fisk og passe på at isboksen er stengt og solkremen er på og det hele, selv om man jo helt klart får en stjerne i boka. Så jeg var mer en nødvendig sur et par ganger. 

På laif-laif. Men sånn i praksis var det vel familien som merket det, ikke livet selv.  

 

Her kommer bilder. Har fokusert på idyll.

 

 

Det er jo bålforbud i utmark fra første april, så vi forsøker å grave fram bålgropa som har solid betongfundament. Under her en plass.

Truger må til. Fun fact: det er omtrent umulig å komme seg opp om man ramler i laussnauen med truger.

Foran: skispor i overvann. Bak: Russland. I midten: sønn. 

 

 

 

Der er Russland men bare reven har lov å gå dit. (dessuten er vårisen ikke til å stole på)

Nyhytta foran, gamlehytta bak. der lå de to voksne og syv unger en hel sommer. Vi har det trangt tre stk i den foran (Men det skyldes tildels at den ikke er ferdig og to rom fortsatt er verksted)

Et fiskehau vi hang opp i høst. Abbor? Harr?

To dager før det så sånn ut sto vi her og lurte på om vi skulle gå over til øya. Det gjorde vi heldigvis ikke.

Jeg hater når folk ikke retter opp bildene før de legger dem ut men nå orket jeg ikke selv. Dere er tilgitt, alle sammen.

Hjemme.