Mer om myrull

Jeg har nå laget tre ark. Ett med bakepulver og to med potetmel.
Jeg er på ingen måte metodisk og nøye. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye myrull jeg bruker, jeg vet ikke hvor mye bindemiddel jeg har i, ikke forholdsvis heller, jeg vet ikke hvor mye vann jeg skal ha fra gang til gang. Mengdeord som "litt" og "mye" og "tjæh! litt til!" er fremtredende.
Før jeg går hjem i dag har jeg lyst å lage "et veldig stor ark". Da må jeg nok ha "mye" av det meste.
"Mye" er greit. Det er verre med "nok".

Jeg har to typer myrull, det vil si, jeg plukker bare en type (skjønt ett eksemplar av duskmyrull hadde lurt seg med sist), men jeg mener, jeg koker dem enten med eller uten frø. Skal jeg ha med frø bare ribber jeg myrullen, et par dager etter plukking slipper de "etterkoppsauene" sine lett (direkte oversatt fra samisk ved hjelp av Tanakofta), eller hvis jeg ikke vil ha frø, stusser jeg dem sånn at frøene blir sittende igjen på stilken.
Det er bra jeg er i søknadsmodus, for da er det kjempeartig og sitte og finstusse femtusen myrull.

 Nei jeg hakke tiiiiiiid for jeg må klippeklippeklippeklippe.

 Uten frø i massen.

Med frø i massen. Blir lysere når den er tørr.


Jeg kan si litt om frakt også forresten. Jeg har en pakke her på kontoret som skal til Estlands museum for samtidskunst. De har ordnet frakt. Internasjonalt fraktbyrå, lokal underleverandør.
Den skulle avgårde på fredag, hentes mellom elleve og tre, men den står nå her enda. Jeg har ingenting hørt. Esterne skjønner ingenting, hva er det som skjer? og purrer på sin lokale agent.
Jeg kan tenke meg et par scenarier, basert på tidligere erfaring med Lokal Underleveandør.
Sist dette skjedde for eksempel, og jeg lurte å hvorfor ingenting hendte svarte de nei DEN epostadressen? nei den leser vi ikke.
Jeg har ikke sagt det til Estland. Jeg vil gjerne gi inntrykk av at det er mulig å jobbe med meg selv om jeg bor her.

Hmpf.

Det er ikke det at jeg har så lyst å bruke Bring. det finnes andre fraktselskap. Men det irriterer meg at noen med vitende og vilje går inn for å gjøre det så vanskelig. Særlig når Noen er et tidligere statseid selskap. Det viser seg at man må være kunde hos Bring for å få lov å bli kunde hos Bring, fordi de bruker kundenummeret for å regne ut prisen.

 La oss ta regneeksempelet fra for noen dager siden. Det der der man måtte bruke fire tabeller for å finne soner, og man da kom opp med en pris. Bortsett fra at jeg ikke fikk det til for jeg gikk meg vill i tabellene. Vel. Uansett hva jeg hadde kommet fram til, hadde det ikke vært korrekt, for JEG tok jo ikke utgangspunkt i noe kundenummer. Her har man altså produsert fire fysiske trykksaker i hvem vet hvor mange eksemplarer, og digitalisert dem, og lagt dem ut ender "regn ut pris" og så er de faktisk ubrukelige.
Stå på, Bring.

JA, jeg er fortsatt i søknadsmodus. For tenk.

Mandag (etter søndag)

Sendte til slutt en mail til bring og sa "Dette skjønner jeg ikke. Hva koster det?"
Fikk svar: "For å kunne benytte Bring må man være et registrert firma med organisasjonsnummer og kundeforhold i Bring."
For å få en pris må jeg altså allerede være kunde. Hva er dette? En gutteklubb?
Og jeg vil jo ikke bli kunde før jeg vet prisen.
Jeg hata Posten. Nå hater jeg Bring med det samme hjertet.

Jeg driver med morgenhating fordi jeg er i søknadsmodus. Det får ikke fram det beste i meg.
Jeg er også bittelitt sur på utleieren her fordi det er så SYKT mye dyr her. De tyter fram fra under duken på lunsjrommet. De andre leietakerne har gått sammen og forfattet et brev og truet med å holde igjen husleia. Jeg hadde ikke råd til å skrive under på det brevet, pga evt konsekvenser, og nå har de andre blitt truet med utkastelse, så da har de de gående der, men i går var altså huseieren innom meg på verkstedet og sa at det er ikke rart det er dyr så mye rart som du drar inn her og da var jeg veldig rolig og bestemt, og sa at
dyrene var her før jeg kom
det vet vi begge
skjeggkre kommer stort sett med papp
alle her i huset tar imot forsendelser med papp
jeg har jobbet på denne måten lenge, og dette er første gangen det er dyr på mitt verksted, og det er fordi de var her da jeg flytta inn.
Satan.


Men i går var en ganske fin dag. Da gikk jeg og de andre figenschouene for å finne ei nedrast gamme i Vaggatem, der bestefar hadde ligget i skjul under krigen. Vi var kanskje fjorten i følge. Jeg liker familien min, så det var fint. Vi fant fram etter et par timer. Vi så på gamma, eller det som såvidt var igjen, snakka litt om bestefar, lagde bål og spiste det folk hadde med. Vi ble litt overrasket over reingjerdenes virring hit og dit på tilbaketuren, og hata vel Pasviks dype uframkommelighet (og Pasviks mygg) i flokk da, men vi hadde kart og kompass, så vi fant egentlig ganske greit fram, til tross for litt peking både hit og dit og en helt annen vei tilbake enn vi hadde kommet.

Blablabla pinne

Det er ingenting i verden jeg synes er kjedeligere enn å skrive søknader.
Før synes jeg det var litt gøy, jeg fikk liksom klarhet i hva det var jeg egentlig drev på med, nå synes jeg bare det er dreeeepende kjedelig.
Blablabla pinne blablabla linje blablabla friheten i materialet. Budsjett, kostnader, krav til søknaden, mål med prosjektet.
Nå i slutten av august går deadline for diverse prosjektsøknader, og jeg reiser og jobber om et par uker, så jeg må få gjort det nå, og når jeg kommer hjem er det å velte seg rundt i stipendsøknader.
Ååååååååååhhhhh. Åååhhh en gang til.

Det er ulempen med å få en utstillingsplass, skjønner dere. Man får titusen for å stå for utgifter for 100.000. Bra system. Så da må man søke om penger man kan gi til fraktselskapet, SAS, rammemakeren, papirhandelen osv. Og lønn til seg selv. Men alle vet at DET er salderingsposten.

Jaja. det var jo en grunn til at jeg holder på med dette men nå har jeg glemt. Det.

Tilbake på kontoret uten å forholde meg til myrull

I dag må jeg kontorere. Fakturere, ekspeditere, organisere.
Jeg sender mail med prisforespørsler om innramming til en søknad jeg skal skrive.
Jeg leter etter søknadsfrister.
Jeg forsøker å finne ut av frakt. Hos Bring. HE RE JE DO RIAS.
Det aller første du må gjøre er å finne ut av soner og allerede der står jeg fast. Utsoner, soneforflytninger, tilleggssoner...de kan forresten få illustrere det selv:

Regneeksempel - 1 pallplass skal fraktes fra Høvik til Fauske:

1. Høvik har postnummer 1363.
   
2. I for-/viderefrakttabellen ser vi at dette postnummeret hører til Oslo og forfrakten
   (fra Høvik til Oslo) går over 2 soner.
   
3. Fauske har postnummer 8200. I for-/viderefrakttabellen ser vi at dette
   postnummeret hører til Bodø og at viderefrakten (fra Bodø til Fauske) går
   over 3 soner.
   
4. I hovedfrakttabellen ser vi at hovedfrakten mellom Oslo og Bodø
   går over 15 soner.
   

Når vi går inn i pristabellen på 1 pallplass, finner vi at - Forfrakten, med sine 2 soner,– kr. 446
- Hovedfrakten, med sine 15 soner kr. 1984
- Viderefrakten, med sine 3 soner kr. 528
Alle priser på soner legges i sammen
446+1984+528 = 2957 (før dieseltillegg, bompengetillegg, tilleggstjenester, pristillegg/gebyrer og mva

Derretter følger en sekstenssider tabell for å finne de forskjellige sonene. Jeg er normalt kognitivt utviklet. Jeg finner ingenting, skjønner ingenting. Godt jobba Bring! Dette var lett og oversiktlig? Hva med å legge inn en kalkulator på nettsiden istdetefor fire brosjyrer man må balansere for å finne diverse info man trenger men ikke kan bruke så lenge man ikke kommer forbi soneproblemet?
HVOR stor pakke skal sendes TIL hvilket sted FRA hvilket sted og VEKT takk.  Fyll i her. Værsågod, den fikk dere gratis av meg!

I tillegg sjonglerer jeg valutaer. Jeg har deltatt på en workshop i USA, organsiert av en svensk partner, og har lagt ut med norske kroner. Noen skylder noen penger. Ingen vet lengre hvem. Ingen vet i hvilken valuta.

I tillegg har jeg en pakke som skal sendes til Estland men nå lurer jeg på om jeg bare skal kjøre til EU og sende den derfra. For nå ble det nok.

Tilbake på kontoret med ettusenfirehundre myrull

Eller det vet jeg ikke for jeg har ikke telt.
Men jeg har plukket. Og ribbet. Og finhakket. Og det støver når man hakker myrull. Jeg kjenner det i halsen og øynene og i nesa og sier hrrrrk hrrrrk hele tiden.
Håper ikke jeg får en ny og spennende sykdom oppkalt etter meg.

Men jeg klarte faktisk å lage papir. Det ble sprøtt og tynt og er kanskje bare hakket mer egnet til å tegne på enn flatbrød, men det var et papirark. Jeg ble veldig glad da jeg kom på kontoret med et nett fullt av nyplukket myrull og det lå der og åpenbart funket.
Så i dag gikk jeg i gang med å forbedre teknikken men det motsatte skjedde. Ikke mer papirark. Bare klumper med fibre. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er kanskje finhakkingen som må ha sviktet, men andre variabler er bindemiddel og koketid. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg driver med.
Klumper kan også bli fint. De må iallefall få tørke og størkne så jeg kan lære noe av de forskjellige bindemidlene. Og hakkegradene. Jeg har en klump som bare er hele myrullfibre med frø og alt. Kanskje det blir fint? Ark ble det ikke. Men noe er det jo likevel.

Jeg har en kompis som hjelper meg litt med internett. Dette var jo noe som ble produsert i Tyskland, men det var på ca 1600tallet og tyskerne var ikke så ivrige på internett da. Så da er det opptrykk av gamle bøker og feltrapporter, og jeg klarer ikke søke engang. Men det klarer Olaf. Jeg har hatt tysk på ungdomsskolen, han har det som morsmål. Den ene varianten er hakket mer egnet enn den andre til å lese vitenskapsrapporter og eksperimentnotater fra 1651.
Så der er jeg hjulpen.

Så nå skal det tørske mens jeg går gjennom Olafs funn, og i morgen får jeg se hvordan gelatin og myrull fungerer sammen, som tørr klump, og ikke som vår haug. Og ja, så har jeg laget støpemasse av noe av den mest finhakka myrullen og forsøkt å lage avtrykk av treverk. Det blir mest spennende.

 Klumper. Blir det ikke spennende kan jeg finhakke klumpene og prøve en gang til, så det er ikke bortkastet myrullplukking uansett.

 Ark. Som tørker. Kokt myrull er ganske rød, så blir den mer brun mens den tørker, og så er den hvit igjen når den er tørr.

Tilbake på kontoret med fjorten myrull

Jeg har vært litt angst fordi smmeren er så kort. Og så har jeg jo hatt fire uker ferie, men på midten der jobbet jeg jo ni dager, så jeg innser at fire uker er en overdrivelse. To pluss en, kanskje heller. Så ble jeg litt molefonken for det, men så kom jeg på at jeg liker jo jobben min. Akkurat nå er den litt masete med folk som skal ha meg hit og dit, men det er jo det jeg lever av så, tusen takk, masfolk.
Jeg hadde ønsket meg litt mer masing i for eksempel januar, men ok da.

Når jeg ikke balanserer kalender i mailboksen, prøver jeg å få noe utav myrull. Det er jo en plante ingen bruker til noe. Jeg kommer fra en kultur som bruker alt. Men ikke myrull. For til tross for at den veller fram på myrene, er den ubrukelig. Altså, det må den jo være siden vi ikke bruker den til noe mener jeg. Logisk konklusjon. Jeg har internettet litt og funnet ut at den har vært i bruk til papirproduksjon i Tyskland, men klarer ikke finne ut noe mer enn akkurat det, for det hadde jo vært artig å prøve, og så noe med putefyll og veker som jeg ikke er like interessert i å prøve.
Så nå prøver jeg å tove den. Jeg skjønner jo at noen sannsynligvis har prøvd seg på det før, men jeg er jo ikke avhengig av solide tekstiler og selvberging, jeg er kunstner, ethvert resultat er interessant. Vel, ikke totalhavari. Men ethvert resultat som henger sånn nogenlunde sammen.
Jeg tenker at å tove ull og legge myrull mellom tynne lag med ullfibre kanskje gir best resultat, men først vil jeg se om jeg kan klare meg uten, på noe vis. Jeg trenger et bindemiddel. Hva nå de skulle være. Akkurat nå kjører jeg trad med grønnsåpe.

Fsbild?hrrbld!

 satt litt i takhagen på hotellet. forkost og kvelds.

 kuuuuunst...

 baaagels....

 kuuuunst....

 greier jeg hadde lyst å ta med hjem for å lage kunst, men turte ikke

 kuuuunst....

 artige farger

 artige mater

 artige greier som stakk opp ved elven

 elven

 elven. og manhattan

 frosen kunst

himmelen over hjem

Miljåk

-som Jendor sier. New York.
Der var jeg da. Og det var varmt og masse t-baner uti gokk og bytter og lange dager og enorme avstander og superfine folk og bagels, men jeg ble litt sliten av det hele, og alle spør, hvordan gikk foredraget ditt, og herregud, FOREDRAGET, det er jo det som gjør jeg minst nervøs. Det gikk kjempebra. Jeg synes ikke sånt som jeg selv er ansvarlig for er så skummelt. Men hele resten av New York ble litt i overkant for meg. Kanskje fordi det var så varmt, kanskje fordi jeg reiste alene, kanskje fordi tidsforskjellen gjorde det vanskelig å holde kontakten med familien, og kanskje kanskje det hele, men mye var jo også fint.
Og det beste er at jeg har jo lengtet litt bort fra Gokk. Men nå er det så deilig å være tilbake i Gokk.

Klegg

Så i går, på en dag der man kunne sittet på verandaen og drukket hvitvin, og det er ikke så mange av de dagene når man bor i Finnmark, satt jeg i kjelleren og samlet vedlegg. Om det finnes noen der ute som fryder seg over den saken, så...ja, da er det deres nivå da.
samlet vedlegg. Sorterte vedlegg. Sendte vedlegg.
Fikk en mail i morrest fra finansklagenemnda om at alt måtte sendes som .pdf.
Det synes jeg jo noen kunne opplyst om i for eksempel et brev man sender ut der man ber om vedlegg osv.
Svarte på mailen og ba om å få vite om det ikke egentlig var forsikringsselskapet som burde sendt alle 125 vedlegg som pdf?
Venter på svar. Om svaret er ja er oppfølgingsspørsmålet om det ikke finnes noe muligheter for å be forsikringsselskapet etterkomme kravet.
Men det er mulig det blir enda en kveld i kjelleren.

Men det er når barnet har lagt seg. På dagen er det feriemodus. Vi er ute og slår etter klegg.

the neverending stååååååry

Jo, men jeg har jo en klage inne hos finansklagenemnda. Og da er det sånn at de henter inn all informasjon, alle vedlegg, all kommunikasjon, alt som vedrører saken, hos forsikringsselskapet som er klaget inn.
Jeg fikk oversikten over innsendt materiale i dag.
Prøv og gjett hvilket forsikringsselskap som ikke har sendt inn et eneste vedlegg?

Så da skal jeg låse meg inn i kjelleren og samle vedlegg fra de siste to årene. I en liten stund fremover.