kroppen har fått en type mørketidssjokk. Så den vil ikke stå opp. Og den bør jo stå opp mens det er lyst ellers blir det jo aldri dag osv., og det er vel og bra i teorien, men i praksis altså vil den ikke våkne før etter mørkets frembrudd sånn rundt tolv.
Det ble med andre ord ingen overvåkning av oljeomlastningen i Reinøysund, men bestemoren til Morten har hengt på telefonen i hele dag med påstander som Nå Går Den På Grunn! Losen Er Full! De Er Jo Ikke Herfra De Kan Jo Ikke Leia! De Går Rett På Adaholla! osv. Hun har satt post i stuevinduet med kikkert.
Vi derimot har vært på julemiddag hos min far med den nye storfamilien. Pinnekjøtt. Men nå tror jeg tvangsforingen snart er over. Eller vi har en dag igjen med reinindrefileeet. Det skal vi vel klare.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Avsteeeeed, sted, fremtid, fortid, søm.
Mamma&dem prøver fortsatt å komme seg til Oslo. Det nye forsøket i går kveld ble avlyst fordi tåka plutselig seig innover igjen. The Sti...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar