Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.
Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar