En kompis jeg hadde en gang hadde en formening om at tiden prøvde å lure ham, for ofte når han så på klokka gikk det akkurat som akkurat litt lengre en ett sekund før sekundviseren rørte på seg. Dette var selvsagt før vi alle fikk oss mobiltelefoner, så det var flust med folk som hadde armbåndsur.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kom til å tenke på det der.
I dag har jeg VIRKELIG klippet meg på Drop-In, jeg fikk ikke sette meg ned en gang. Jeg bare sto og snudde på hodet mens frisøren sneide litt med saksa. Litt praktisk at jeg er så lav da. Det var ganske morsomt. Jeg skulle bare fikse det siste på håret nå som det var blitt seg selv igjen etter forrige frisørbesøk, som var på lørdag.
Morten ble ganske ulykkelig da jeg fortalte ham om burberryjakka i går, hehe. (nei han leser ikke bloggen min) Han klarer ikke helt å bli enig med seg selv om han kan gå i den eller ikke. Åh, dette blir gøy.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar