forresten vil jeg skrive litt om da jeg var liten

Da jeg var lite lavmælt nurk, gikk jeg i barnehage. Der sang vi en sang jeg kom til å tenke på i dag. Den handla om Labbetuss som dro på sneskuter til Amerika. Det var en slags lek tror jeg, det begynner å bli en stund siden så jeg husker ikke helt, men man skulle liksom velge flere og flere som skulle være med til Amerika, og til slutt var alle valgt og vi gikk rundt i tog og sang. Eller var det en elefant som var sjarmerende?
Men altså, da jeg tenkte på denne sangen i dag slo det meg at vi sang nok ikke sneskuter, vi sang bare skuter. Men alle gikk jo utifra at det var en sneskuter...jeg tror ikke jeg visste hva en scooter var før jeg var femten og ute av barnehagen for lengst.
En annen ting jeg husker er en veldig fin snøball jeg lagde. Den var veldig fin og rund.
Så husker jeg at merket mitt på knaggen og hylla mi var ei rød postkasse. Og at Thomas hadde hylla ved siden av meg og at det alltid kom snørr ut av nesa hans.
Og at det alltid lukta bæsj på Romlingene, som var avdelinga til babyene. Men jeg tror forresten ikke at jeg skjønte at det var bæsj det lukta, jeg syntes bare ikke det lukta sætlig godt.
Selv gikk jeg på Lønneberget, og det morsomste var når vi skule lage ting. For eksempel når vi skulle tegne med oljekrittpå plastglass og så ble de smeltet i ovnen etterpå, og så ble det små soler. Sånt gjorde vi sikkert når sola kom tilbake.
Og så husker jeg at da jeg lærte å stave prøvde jeg å stave navnet til en av tantene som het Beate, og jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan det skulle skrives. Bjate? Bejate?
Da jeg var en av de store ungene i barnehagen fikk jeg være med å lage avis, de voksne intervjuet oss og vi tegnet til. Jeg uttalte meg om krigen i Nicuaragua, og forurensningen. ("jeg ser stadig fler svartere dyr")
Og så husker jeg at vi kunne finne skjell i sandkassa, og at tantene fortalte at det var fordi havnivået var høyere før...nåja. Muligens det hadde en sammenheng med hvor de hadde hentet sanda til sandkassene også? De prøvde også å lure oss til å spise fisk, og sa at det var akkurat likedan fisk som vi hadde hjemme, og at hvis man likte fisk hjemme så måtte man også like fisk i barnehagen. Nå var greia det at jeg gikk jo i sykehusbarnehage, så vi fikk akkurat samme mat som de fikk på sykehuset den dagen. Fisk som har ligget i fryseboksen i fem år er ikke godt. Unger har smaksløker.
Hehe og så husker jeg at vi var så misunnelige på de ungene som måtte gå med skinner på bena. For det var sikkert skikkelig stas, ja.