I går var jeg på blikjentfest på skolen. Jeg ble ikke kjent, forresten.
Jeg hadde ikke på meg briller, men linser, og sannelig min hatt var det ikke ei i klassen som spurte Karen som jeg kom med, hvem jeg var! Nå har jeg ikke noe dårlig samvitttighet for at jeg hadde glemt navnene på en tre-fire stykker i klassen lengre.
Litt etterpå dette tok Ole bilde av meg med det speilreflektoriske kameraet sitt. Og du milde meter, jeg ser ut som jeg er to og et halvt! Kjemperart! Armene er kortere og hodet større og det var altså det rareste rare. Jeg ser virkelig ut som jeg er maks tre.
Senere skrøt jeg på meg at Ole var kjæresten min, og det var slettes ikke meninga, men det var en som spurte om han var min bedre halvdel og jeg skulle til å svare nei, men så syntes ikke jeg at jeg kunne svare benektende på et spørsmål med "bra" i, det ville bli det samme som å si at Ole var teit, så jeg gikk helt i surr og svarte ja. Dårlig i norsk vettu, er jo nordfra. Kan ikke sånne uttrykk jeg.
Unnskyld Ole. Og beklager Morten. Og unnskyld du tredjeklassing på møbel som jeg ikkehusker hva heter, dette kommer nok til å balle på seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar