jaja joda.

Jeg grindvever skallebånd. Eller luhkkabånd i følge oppskriften. Det blir ikke akkurat jevnt. Det ser litt ut som noe jeg kunne ha gjort i barnehagen. Det rare er at fra ca ti cm ut i båndet, når jeg har begynt å forstå hva jeg gjør, ser det knallbra ut. Men så blir det plutselig hlet idiotisk igjen, vingler og skjener og huhei i sikkert tredve cm før båndet bli kanllhardt og stramt og det er tydelig at jeg prøver å ta meg sammen men ikke vet hvordan jeg gjør det. Og her jeg sitter og skriver, dukker bildene fra tv-en som sto på i bakgrunnen opp i hodet mitt. Altså forskjellig bilder for de forskjellige stedene på båndet. Litt ennåsøttigradernord på vinglingen og litt svenskdokumentar der jeg har begynt å ta meg sammen igjen.
Og jeg har egentlig ikke engang begynt på mønster, jeg vever bare striper nå.

Ellers er det ikke så mye å skrive om. Selv om det jo skjer mye.