Jeg lar meg ikke kneble!

Leser den Norske Posst bloggen min?

Jeg har jo endelig svinebundet Luther og søkt om dagpenger (jeg ER jo arbeidsledig).
Siden jeg ikke søkte dagpenger straks og med det samme, regnes kravdatoen min som den dagen arbeidskontoret har den i hende.
Jeg sendte skjemaer den fjerde. Arbeiderkontoret fikk den den tolvte.
Høh.
Det vil altså si en ukes tapte inntekter. Jeg burde vel heller brukt katapult, men den er ikke helt ferdig enda.
Tro om det finnes noen operative brevdueforeninger i Norge? Som holder til oppå navkontoret ved torget? Det er jo aberet med brevduer, de flyr bare hjem og noterer seg aldri adresser.

Og så fikk jeg nytt bankkort fra den Norske Posst banken.
Eller strengt tatt kom bankkortet mitt først, men sånn som jeg forteller historien nå kom det sist. Eller det kom ikke sist, men jeg forteller om det sist.
Poenget som jeg holder på å rote bort her er at jeg var blitt sladdet.
Det må jeg si jeg synes er unødvendig sensur fra Postens side.
Hele munnen og haken min var overtegnet med en tjukk blå strek.
Og så farmor som pleide å si at jeg hadde så vakker amorbue.

Men jeg har ikke tenkt å begynne å tale vakkert om Posten.
Da jeg var i Engeland i juleferien skulle jeg betale med postbankkortet mitt på Foyles, men det gikk ikke, og ved litt feilsøkning fant butikkmannen ut at det var fordi banken som hadde utstedt kortet ikke eksisterte.
Så der fikk dere den!

Eller strengt tatt var det jeg som fikk den, siden jeg ikke fikk betalt. Eller strengest tatt var det skandiabanken som FIKK den, fordi det kortet virket og jeg fikk betalt.