Nå som jeg har kommet mer inn i det ser jeg at mange av de problemene jeg hadde med macen i begynnelsen skyldtes at den var ødelagt.
Jeg hadde en mistanke, men sikker kunne jeg jo ikke være.
Nå som den er fiksa ved hjelp av macvenn, kan jeg evaluere på grunnlag av noe helt annet, nemlig en maskin som fungerer slik den var ment å fungere.
Mye mer rettferdig utgangspunkt.
Ny evaluering er sånn:
jeg liker egentlig mac, den er vennlig.
apple er elektrorasister (og jeg er elektroneger)
billedorganiseringa er noe skikkelig skikkelig drit, og jeg finner ingen fullgode alternaiver. Samordningen mellom programmer og filer fungerer tusen ganger bedre på pc, og dette plager meg hver eneste dag.
Nesten, ok, nesten.
Macere er vant til å bruke mange steg på å åpne, gjerne ved å inkludere skrivebord, jeg synes det er helt unødvendig, selv om jo også jeg ser at det ikke er utmattende mye arbeid.
IPhoto er idotisk fordi det ikke snakker med billedefilene. Picasa er jo et alternativ men det går ikke an å dra filer ut av Picasa og over i noe som helst.
Det blir bare rot i billedfilene om man prøver seg på noe sånt.
Jeg tror jeg må konkludere sånn:
macapple er som en dramakomedie. For å få noe ut av det må du være med på leken.
Når du ser love actually kan du ikke klage over kvinnesyn eller politisk ukorrekthet eller mangel på samfunnskritisk snert, og når du bruker mac må du bare omfavne det du får, for det finnes ikke noe annet alternativ.
Beklager pappa, jeg vet at du ikke fikk noe ut av denne posten, men alt vel her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar