Når man er i en familie der to av familiemedlemmene er så grensesprengende distré at det er et himmelens mirakel at ikke Sikkerhetstjenesten har forsøkt å utnytte det til sin fordel, mens det tredje medlemmet er regnskapsfører, så kjemper man ganske hardt mot distressen i seg selv, og trener revisorgenene sånn at hverdagen skal bli levelig for alle.
Derfor blir jeg så sint når jeg slapper av og svimler det til.
Jeg er i Bergen et par uker nå for å jobbe med en artikkel og en søknad, og klarte å glemme noen veldig viktige papirer i Kirkenes. De kan selvsagt sendes, men det er strengt tatt ikke tid til det.
Glemt er glemt, så må man jobbe utifra det. Men sur på meg selv ble jeg, da jeg innså det på flyplassen i Kirkenes. Jeg sendte Mannen en sems om mine manglende evner.
Og hvilket ord dukker ikke opp i displayet når jeg forsøker å skrive "vimse".
Mitt egentlige etternavn.
Altså den svimle siden.
Så i dag forsøkte jeg å kjøpe ny filofax eller hva det heter nå for tiden, den klare siden skal vinne! Jeg gir meg ikke uten kamp!
-
Det er spådd en kald og våt sommer. Nå er det jo bare juni da, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender, men jeg skulle ønske ...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar