postpåskeblogg

Ikke som i Posten, men som i etter.
Om jeg skulle blogget i påsken ville det blitt en femdagers føljetong om krabbeteina jeg ga min eksklede i bursdagsgave, og spenningen ved isløsning.
Først ville det kanskje handlet om å sveise den, men sannsynligvis ikke, da akkurat den hendelsen kunne satt noen andre i et litt uheldig lys. Så ville det handlet om å runde svingen til hytta og innse at hele sundet var fylt med is, og at det ville bli ganske krevende å få teina ut. Eller først ville det faktisk handlet om å være ute for å handle inn til påsken, treffe Nikas Gjørmefor på butikken, og hviske veldig høyt at man har sveisa krabbeteine- med en politimann rett bak seg. Jeg visste ikke at de var tre, trodde jeg hadde koll på dem. Og så hadde jeg glemt at det var lov å sette teine nå.

Så ville det handlet veldig lite om å få krabbe, men endel om tre år gammel laks og utfordringene ved å holde den luktfri ettersom gradestokken holdt seg rød, og enda mer om å drive rundt i sundet i en åtte fots rød plastjolle mens man flytter på ei teine som fyller halve båten (vi som bor her sammens med russekrabba kan ikke bruke sånne små handlevesker til teiner, vår når meg til under armene).


Når isen gikk, og vi altså fikk ut teina, gikk det noen dager med teineflytting før isen kom tilbake. Eller ikke samme is, men ny is, og ikke helt overraskende heller, ettersom vi kunne se iskanten i Ropelvbukt bi ganske gråsvart. Men en morgen var plutselig sundet fylt med is igjen, og selvom det bare var en slags slush, var det ikke snakk om å få ut båten, eller båten fikk vi pent ut, men årene bare kava rundt oppå isen. Lite fremdrift. Så vi måtte på land igjen, og stå der bredbent og karslig og høylytt håpe at det ikke frøs mens man myste med øynene og spyttet med vinden og naboen kom og slo av en prat om isen -og ikke kunne man annet enn å bie på været---

Så ville det vel stått noen om en nyskjerrig sel som drev rundt og heldigvis hadde for mye spekk til å komme seg inn i teina.

I morgest var isen dratt avgårde igjen og vi fikk hentet inn teina og tømt den. For åte. Eller beite, som de sier de som har hytte litt nærmere Russland og Vadsø.
For krabber fikk vi ikke.

Det det ikke ville stått noe om, var å ro rundt på isfrie dager og ta krabbe på spyd, en ror og en roper retniger og spidder, for det er ikke lov. Det er lov å skrive, men det er ikke lov å fange krabbe på den måten. Hadde det vært det, ville det blitt elleve-null til krabbespydet over teina.

3 kommentarer:

A sa...

Det er godt å høre at dere ikke driver med ulovligheter i påskehøytiden ;-)

frk. Figenschou sa...

for det kunne ikke falt oss inn nemlig

Bergljot sa...

Eksotisk for en søring, dette:-)

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...