den som lurer skal komme på

...men stort sett på noe helt annet enn det man lurte på, bare så det er sagt.
Jeg lå i går og fikk ikke sove og lurte og lurte på hvem denne Karianne som har gitt meg bursdagslapp kan være. Det er jo en sånn tape på lappen, oppe og nede, som jeg har brettet inn. Så den har vært tapet fast i noe et sted der jeg kom til å se den. Pulten min?
Vel, det er ikke noen jeg har gått på kunsthøgskolen med. Er jeg ganske sikker på. I alle fall ingen jeg har gått i klasse med.
Noen jeg har vært på gruppe med i fellesfaglige uker? Men det er jo ikke i april...
På denne plassen i funderingene ble jeg litt urolig. For at det et sted der ute i fortiden og nåtiden eksisterer en glemt veldig god venninne av meg, som sitter et sted og er skuffet og såret over at jeg ikke tar kontakt mer. Jeg ser henne for meg i et mørkt rom, som om jeg har glemt henne der...Så jeg måtte skru på lyset, på soverommet, ikke for å sjekke om Karianne satt og så anklagende på meg, men for å skru på mobiltelefonen igjen og gå igjennom K i kontaktlisten og se om det var noen Karianne der.
Heldigvis ikke da. Heldigvis.
Men. Helsinki? Ikke noen Karianne i Helsinki. Rauland? Kan det jo ha vært, men der hadde jeg jo ikke noen pult å tape fast bursdagslapper i. Hun kan jo ha tapet den på døra til øvingsrommet, men jeg klarer ikke huske noen Karianne på Rauland. Det nærmeste er Kjellrun og vi hadde ikke så mye kontakt.
Ikke Rauland. Kirkenes? Nei. Hedmark teater? Argh, hvem husker så langt tilbake? Jeg tror ikke det var noen Karianne da, i såtilfelle måtte hun ha vært en administrativ dame i førtifemtiårene og dette så ut som en ung lapp.
Folkehøgskolen? Hva het hun fra Selbu som bodde vegg i vegg med meg? Ikke Karianne...tror jeg.
På dette tidspunktet hadde jeg så fryktelig lyt å sove og så fryktelig lite lyst å tenke på Karianne at jeg var blitt rimelig sur og fortvilet, egentlig.
Og da kom jeg på hvem Josefin var!
Som jeg har skrevet om før i bloggen, en litt bomsete svensk jente som gikk i unogenser og sjelden smilte og som noen ropte på hele tiden, men som jeg ikke for bare mitt liv kunne komme på hvor jeg hadde fra.
Det var jo Josefin! Hun svenske lederen på Fenristurneen i 96!
HåhHÅ!

Og i dag kom jeg endelig på hvem Karianne er også.
Det var ei jeg bodde på gang med da jeg bodde i Hanstanksgate. Karianne ja. Sam.pol. Lyst hår. Hjørnerommet. Karianne ja.
Heldigvis ikke noen fornærmet, glemt, god venninne.
Pjuh.
Og hun hadde tapet lappen på døra på rommet mitt.
Men da får jeg vel forhåpentligvis sove til natten da.