Det er ingen historier i hodet mitt i dag, hverken om da jeg var liten eller om nå som jeg er stor, ingenting uderholdende og ingenting trist.
Det eneste som kan ligne på noe er en tanke som stadig vender tilbake: hvorfor kleber våte ting seg til hverandre? Jeg tenker fenomenet er beslektet med overflatespennig, men hva vet jeg.

Det er bart på veiene. Det er stas. Men hverken pollen eller veps i lufta. Beste tiden på året.