Og dessuten

Det var en ting til om det å reise.
Jeg sjekker nesten alltid inn manuelt, fordi det er billigere å kjøpe en billett til Oslo og så en til, til Bergen fra Oslo. Man sparer fort en tusenlapp i forhold til å kjøpe en kirkenes-bergen billett. Men da må man altså sjekke inn manuelt og få skrankepersonalet til å knytte billetten sammen igjen. Det gjør ingenting, jeg har oppdaget at det stort sett er mye kortere kø til skranken enn det er til automaten uansett. Men poenget er, eller det som skal bli poenget, er at da velger jeg sjelden sete sjøl, skrankepersonalet bare gir meg et.
Og jeg får nesten alltid uten unntak nødutgang.

Hva er det egentlig de tenker?
"Her har vi sannelig en pike som trenger å strekke på bena!
Her har vi en som er til å stole på i en nødsituasjon, en som beholder roen og ordner opp! Og dessuten vipper opp nødutgangsdøra som var den en fjær!"
Jeg!
Jeg er jo KNØTT liten! Hva skal jeg med ekstra beinplass?
Og jeg løper baklengs ned kronglete skogsstier når jeg møter bjørn! Jeg er ikke mennesket som skal sitte på nødutgang, og sørge for at alle andre overlever og kan spasere rolig og lett konverserende ut av et brennende vrak fyllt av flybensin.
Og nødutgangsdøra er merket OBS 20 kg! Jeg klarer jo ikke engng å åpne døra til biblioteket uten å legge hele kroppstyngen imot.
Og det er en fotocelledør!

Jeg blir helt matt. I går havnet jeg dessuten ved siden av en bibellesende, lett blafrende svenske som ble helt blek da hun fikk beskjed av stuerten om å lese bruksanvisningen på nødutgangen nøye, siden vi nå satt der vi satt, så det hadde ikke vært mulighet for å prøve å videredelegere noe ansvar heller skulle det blitt nødvendig.

Nå går det nå stort sett bra da. Men det er ikke min skyld.