Jeg har kanskje skrevet om dette før? Jeg liker veldig godt å gå rundt i Bergen og gjøre Bergen større. Større enn det Bergen som ligger mellom leiligheta vår og sentrum.
I dag har vi vært mot Laksevåg. Det er ganske fint, for det er en blanding av behekket boligfelt og aluminiumsbygg. Boligfelt, og industrifelt. I industrifeltene er det noen gjenglemte bolighus, sånne som vitner om et samfunn som lå der før. Skitne bolighus med gamle butikkvinduer. Dere vet. Før var dette et samfunn med egne butikker og kiosker og skomakere og eh ...fiskedelikatesseforetninger. Nå er det studenthybler og sosialboliger og betongfabrikker og hus ingen bor i og kraner og det er slett ikke noe galt i det altså. Jeg liker det i grunnen. Jeg liker resten man ser av det samfunnet som lå her før.
Så. Byggfirmaer, felleskjøpet, ...og en kiosk. Kiosk er fint.
En sånn tippekiosk, ved siden av Gregers frisør som så skikkelig overvintret ut, med utstillingsvindu rett fra syttitallet. Komplett med frisør faktisk. På en søndag. Det var vel greger da, som satt inni den bittelille frisørsalongen sin og leste avisen.
Men kiosken altså. Vi ville ha is, heldigvis, for ellers ville vi aldri fått opplevd en kiosk som i 2009 selger krembanan, lohengrinsjokolade, og winner-tip og winnertiputstyr. Og dett var dett, mer eller mindre. Fyrstikkesker, tre kroner stykket, pent utstilt i pene stabler under glassplaten. Plassert på grønn filt. Og Minde blokksjokolade.
Kanskje det ikke var 2009 der inne likevel.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar