passe på historien

Jeg var en tur hos pappa og spiste middag i dag.
Det er klart, når man er familiens historieforvalter, fins det ikke så mange historier om en selv. Jeg har sørget for at alle vet for en rar og sjarmerende liten unge Solebanet var ("Jesusbane? Va det han som gikk til sæters for å gjør sæ feit?"), og at vi har en far som er så distre at det stadig forundrer folk at han finner veien hjem fra butikken, og en bulldozer av en liten mamma, men det er ingen som snakker om meg i henførselstegn.
Så jeg, jeg er bare kjedelige Silje. Den ensete historien de kommer på er da vi dro på slektstreff og de glemte meg igjen på Dombås.
Men pappa sier at jeg var en rar liten unge! Og SELVSAGT, det ligger jo i det hele, husker han ikke helt hvordan. Og det er kanskje også min egen skyld, når jeg nå en gang husker ting fra treårsalderen, så tenker de vel at jeg dekker inn det området selv.
Men iallefall, pappa og jeg begynte å prate om da jeg var liten. Ikke om meg, men om den tiden, da det var nye boligfelt overalt på Hesseng og vi var masse unger, og pappa og de andre fedrene bygde seg hus, men også fotballbane og lekeplass til oss.
Det hadde jeg nesten glemt. Det jeg iallefall nesten hadde glemt, var at de lagde skøytebane av fotballbanen om vinteren. Men når han fortalte det husket jeg både det og at de i første forsøket fylte kjelleren til Nilsen med vann.
Og så bygget de lekeplass, og jeg husker når den var ferdig og vi møttes for "åpnngen", at Hannelone ramla ned fra klatrestativet og da skar de torv og la under det sånn at det skulle bli slutt på sånt, og at jeg fant en blomst inne i skogen som jeg plukket og sprang med til pappa, men da jeg kom frem, var den blitt til bare en stilk! Det var nok en multeblomst, sa pappa, de mister blomsten lett. Og mødrene hadde kaffe og vi sprang rundt, og boligfeltet var nytt og vi hadde fått lekeplass som fedrene hadde laget til oss.
Som de styrte på. Gjør folk det enda? Låner seg gravemaskiner og lager fotballbaner og får satt opp belysning og lager skøytebane til ungene om vinteren?

Treet som står midt i hagen vår, på en liten pussig haug, er fra da de lagde fotballbanen til oss. Det sto der banen er nå, så da tok naboen, som hadde lånt gravemaskin av bror sin, og gravde det opp og satt det rett på grusen på gårdsplassen vår. Der klarte det seg fint.


Jeg tror jo ikke folk kan sånne saker lengre. Kanskje er det fordi jeg bare manger meg med andre akademikere, kanskje er det fordi man rett og slett ikke låner gravemasinen til bror sin lengre.

Og der skulle jeg avslutte, men så kom jeg på det som pappa avsluttet med, han lille gutten som ringte på en vinter, og da pappa åpnet sa gutten " SKAL DU IKKE FÅ BRØYTA DEN DER BAN!" som de jo noen ganger fikk om vinteren, noe kjente han som kjørte lastebil. Da blei pappa dårlig hummør og tenkte på at da HAN var lite gutt måket de banen selv, og det tror jeg han tenker på enda.

2 kommentarer:

solveig sa...

Det her! e mitt favorittinnlegg over alle favorittinnlegg så langt. (Ikke så mye at du e historieløs, mer dugnadsnostalgien.)

Råys sa...

Veldig fint:)

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...