Mamma og dem liker å se på gamle filmer, de er jo gamle.
Legg merke til hvordan jeg her sier "mamma og dem", og mener mamma og knut. Alle jeg kjenner gjør det samme med sine familier. Det er litt pussig.
Men det var jo slett ikke det jeg skulle skrive om.
Når de ser gamle filmer, gjør ofte jeg også det, eller med et halvt øye iallefall.
Det er helt utrolig hvordan tempoet har blitt skrudd opp de siste førti årene.
Når noen synger en sang på en film i dag, får vi se og høre de første strofene, og så finner kameraet på noe annet eller man får en voiceover eller noe annet signifikant kommer i fokus. I de gamle filmene tenkte de "ja, det får vel holde med de fire-fem første versene."
Jeg kjenner at kroppen min er veldig tilvendt det nye tempoet, jeg blir helt gal av å sitte å vente i de gamle. Og egentlig er jeg jo så tempooppskrudd at jeg sjelden klarer å se en hel film, i nytt tempo, uten å begynne å gjøre noe annet samtidig.
Herregod så god folk må ha vært til å konsentrere seg for 40 år siden.
1 kommentar:
Enten det eller så stilte de mindre krav til å la seg underholde. Film i dag er nærmest tegnefilm i forhold til før. 'The legend of Jesse James' - som er bare noen få år gammel - har slike lange, ettertenksomme landskapsklipp med musikk til. Zzzz..Sovna med en gang.
Legg inn en kommentar