Litt om jobbing nå, tror jeg

Jo, jeg sitter altså på det som heter atelieret. Det har blitt en slags midlertidig lagringsplas for alskens, så det er sinnsykt rotete, men det er ikke mitt rot. Jeg har brøytet meg en plass på midten, så det går greit.
Vaskedamen sier det er for mye rot her til at hun gidder å vaske, så det er verken ryddig eller reint, men jeg finner meg forsåvidt i det, fordi det er det eneste kontoret med stort arbeidsbord.
Jeg har tidligere skrevet om ulempene med å printe ut ting fra dette kontoret, fordi man må opp og ned alle trappene i huset, men nå er jeg koblet på en printer som står bare ca ti meter unna.
Og det skulle jo i utgangspunktet være snaksens, men i går var det snettedagen igjen.
Jeg skal snart slutte i denne jobben, og fordi jeg av diverse årsaker aldri har fått en epostkonto som fungerer optimalt, uten at det er noen sin skyld, har jeg brukt min private epostadresse og skulle derfor skrive ut endel korrespondanse. På denne printeren rett bort i gangen.
Hah!
For så var det jo plutselig både konferanser og møter rundt hvert et hjørne her, og eneste måten å komme seg til printeren på var å gå ut forbi verkstedet, ned i baklageret, kravle ut garasjeporten, inn igjen via bakveien, gjennom kontorgangen nede, gjennom bakgangen, opp trappehuset til den øvre kontorgangen, forbi pauserommet og Gry, og inn i gangen med printeren.
Da papiret hadde satt seg fast to ganger var jeg nesten allerede blitt gal.
Så da ble det til at jeg hjalp til litt i resepsjonen istedetfor, eller, det var nå ikke bare derfor, men iallefall så tok jeg telefonen og hesan hosan der var brannvakta på tråden og det var utløst alarm i ett av våre 25 ytre anlegg og de på vei dit og de hadde ikke nøkkel og bare så vi visste det så kom de til å bryte seg inn og jeg på telefonen for å få tak i oppsynsmannen som bare kommuniserer via faks og hvor er hvem og jeg kan jo gjøre denne historia kjempelang, men egentlig var det slettes ikke så ille viste det seg, og egentlig ikke noe problem å ordne opp i, og håndtverkeren vår ringte dem opp og alt fikk man klarhet i og ingen brøyt seg inn, og ikke var det brann heller,
og saker roet seg
og så ringte telefonen igjen
og det var en fyr fra brannvakta, og om han kunne få snakke med fullt. navn. på. håntverkeren? Nei, nå sitter han i et møte, sa jeg, det blir vanskelig. Ja nå er jeg KJEMPESINT! sa fyren på brannvakta, for vi har akkurat vært på utrykning, og ikke nøkkel, og ikke ordning, og dere må bare se å for det første og for det andre så må det bare være klart! Men der hadde jeg brukt opp tålemotet mitt, det var jo brukt opp på printeren allerede, så jeg sa Høres det ut som jeg heter fullt.navn.håndtverker? Du må jo ikke kjefte på meg, jeg tok jo bare telefonen!!
Og jeg visste jo godt at han fyren var på villspor og at alt han sa vi måtte få ordnet opp i snarest var saker som fullt.navn.håndtverker hadde avtalt med brannvakta for ca fire minutter siden at sånn gjør vi det fra nå av, men der og da gadd jeg ikke mer, og om jeg ikke akkurat bare la på, for så tøff er jeg ikke, avsluttet jeg rimelig raskt og ikke noe særlig formildet til tross for forsøk på dette i den andre enden av røret.

I dag er ting en god del bedre, for jeg har bestemt meg for å brenne alt på cd istedetfor å skrive ut, og jeg har holdt meg unne telefonen.