ok

I dag har jeg avslørt bloggen for en kompis og sunket betraktelig i anseelse.
Jaja. I det minste skriver jeg ikke om klærne mine, men jeg innser og innrømmer at dette er en total ego-blogg. Det er kanskje ikke så mye å være stolt av, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor man skal skjemmes. (som ovehodet ikke var noe pålegg fra Kompis, altså.)
Luther, derimot, klarer nok det fint.

Og siden denne bloggen i det siste også har vært en sykeblogg, kan jeg melde at jeg er igang igjen. På litt lavere turtall, men oppe. Hurra. Fire uker som forkjølet, det er fanden suse meg ny rekord.

Nå begynner stresset huff nei nå kjente jeg meg bittelitt dårlig igjen du.

Og så lovte jeg jo at jeg skulle skrive noe litt mer interessant i dag, som for eksempel om drømming, men det kom ikke så mye, noe om en tallerken som også var en veske som man kunne holde over hodet sånn at man fikk strukket ut de store ryggstrekkerne, og at Ofelaš egentlig het Gordon English men skulle skifte navn til Rørleggerens Vannhull, hvilket jeg syntes var en fantastisk dårlig ide og havnet i krangel med innehaveren om.