mer vann, annen form.

Nå er det like før jeg må bære denne forkjølelsen til dåpen og gi den et eget navn, så gammel begynner den å bli.

I går tok jeg et karbad. For den som syns sånt er interessant å vite. Jeg frøs og så tenkte jeg at det var jo en fin måte å bli varm på og jeg likte det jo så godt før.
Jeg har ikke tatt et karbad på....la meg se, jeg skal forsøke å gi et så nøyaktig estimat som mulig...da jeg var nyflyttet hjemmefra pleide jeg å bade når jeg kom hjem, det vil si for 10-12 år siden. Da har vi det etablert. Jeg har ikke tatt et karbad på over ti år.
Men nå har altså mamma og de kjøpt badekar, og jeg tenkte ja hvorfor ikke
og dette er hvorfor ikke:
KJEDELIG!
Etter fem minutter sto jeg opp.
Og da hadde jeg alerede vært oppe en gang allerede, for med en gang man legger seg i badekaret må man tisse.
Så ramlet de tingene jeg hadde stabet med meg en etter en i badekaret og laget søl, ikke kan man lese bok for den ble våt uansett hvordan man orget seg for badekaret var for langt til at føttene rakk i andre siden så det var ikke så lett å komme i leseposisjon, og man kan ikke drive å vaske hår eller noe sånn særlig effektivt om man er over en meter høy/lang.
Jeg kom på, da jeg lå der, at jeg jo hadde en badeblokkfløyte en gang. Den gangen jeg drev endel med bading. Så hadde jeg noe å holde på med. Det var ikke noe videre å øve teknikk, for vannet med sin overflatespenning tettet hullene man trodde man hadde åpnet, men det er jo underholdende å ikke helt vite hva som kommer.
En stund.

Denne gangen var hadde jeg ikke badeblokkfløyta engang, og prøvde heller å slappe av, det skal være så sunt sier de, men rett over badekaret er det montert en vifte med ADHD, forlenger, slark og ropert, så så særlig avslappende var det ikke. Jeg vil heller si skummelt.

Og så ble jeg sulten.