Om vår venn tjelden.

Jeg blir litt oppgitt. Tidligere har jeg vært litt oppgitt over at den har lagt reir midt i støa, under et kråkereir, og den gangen den hadde foret reiret med pappspiker.
Det er, som sagt, et under at den finnes, i et evolusjonsperspektiv.
Det er en dum dum fuggel. Men den har verdens søteste unger.

I går var jeg og the Stig en tur nede i byen. Hele sentrum er veldig sentralt, Kirkenes er jo så mangt men ingen metropol.
Og hvor har tjelden lagt egg da? For det er jo åpenbart at det er det jeg skal fram til.
På plenen mellom Administrasjonsbygget og Bohus. Jada. Den hoppet av reiret da vi gikk forbi, og lot som om den ikke hadde reir der i det hele tatt. For de var jo slett ikke noe vanskelig å få øye på eggene. Hallo, tjeld, kamuflasjefarge fungerer på den måten at eggene går i ett med miljøet, det er ikke sånn at miljøet tilpasser seg eggene!
Utropstegn!
Og...åh. Jeg blir vanvittig oppgitt.
Og litt provosert, ærlig talt. Katter? har du tenkt på det? Rev? Unger?
Og skal du sprette av eggene og late som ingenting hver gang noen går forbi, altså ca annethvert minutt? Hvordan skal eggene holde seg varme da?

Den kunne likegjerne lagt eggene i en midt i en stekepanne inne i en buldoserdrevet revefarm eid av katter, det hadde vært like trygt.

2 kommentarer:

Tante sa...

Er du oppe allerede?

frk. Figenschou sa...

ja, og nå har jeg også lagt meg en liten tur. Den må tildlig opp som skal se Byluft fra sin beste side! (men den samme blir trøtt)

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...