Og heller ikke særlig samarbeidsvillig

Det er møbelmesse. Ståkålm furniture fair. Sånt man driver med når man driver med møbler.
Bortesett fra at jeg ikke driver med sånt da, men skolen min gjør nå i alle tilfeller det, og i tillegg til utstilingen på messa skal det være en utstilling på skolen. Som frivillige fra min klasse har laget.
Jeg er ikke frivillig, bare så det er sagt. Jeg stiller ut et bord, men jeg har ikke vært med å lage utstillingen, til tross for at den til stor del er et sveiseprodukt og jeg er en forholsvis kløpper kløpper på sveising.
Når jeg sier utstilling her, så mener jeg altså selve utstillingen, og ikke det som er stilt ut. "Melkekartongen" i "melk", eggeskallet rundt egget. Det fysiske som binder sammen og holder på plass. Montrene og lyset og det grafiske og det der.

Grunnen til at jeg overhodet ikke er frivillig er at jeg har jo samarbeidet med klassen min før. Jeg elsker dem, men jeg hater at ingen gjør det de har sagt de skal gjøre, at noen "har et telefonnummer en plass" når de skulle ha fått tak i noen til i dag, alle står og henger og venter på at noen andre skal fortelle dem hva man skal gjøre, at ingen kommer når man har sagt det, og fremfor alt hater jeg at hver gang man har tatt en demokratisk avgjørelse så er det noen som sier, nei men kåååm aaaan, vi prøver mitt forslag likevel, se her, kom hit, du holder her, du tar den---
Jeg vil forgruses. Jeg klarer ikke.
Men jeg sa at jeg kunne godt hjelpe til med det fysiske arbeidet. Nå har jeg av forskjelige forholdsvis gode grunner ikke hjulpet så mye til med det fysiske og hatt litt dårlig samvittighet for det, for de har virkelig hatt enormt mye å gjøre, og det er ikke bare deres feil at det er uorganisert og på etterskudd. Niksnei. Og utstillingen ser juhu fantastisk ut, de har vært kjempeflinke.
Men jeg kjente likevel hvor glad jeg var for at jeg ikke er med på det hele, da jeg hjalp til med å lage plakettene som skal inneholde info om hver enkelt utstilt gjenstand. De skal ligge løst på gulvet, er laget av to stykker 6mm mdf, og skal stiftes til en L-form.
Det kommer ikke til å holde i to sekunder. Og det er ikke mitt problem. Og da det ble snakk om å skulle forsterke denne mildt sagt spinkle konstruksjonen, ble det nedlagt veto ettersom noen kunne se at det var forsterket om man for eksempel la seg ned på gulvet og kikket inn under dem.
Og det trenger jeg ikke forholde meg til! Hurra for avholdsavgjørelsen.

Jeg har nå i alle tilfeller lovt å stå i baren i morgen. For dette, og plakettstiftingen, fikk jeg gratis lunsj i dag, hvilket føltes helt ufortjent, men, ja. Gratis lunsj!