I natt drømte jeg at foreldrene mine skulle skille seg, eller muligens ikke, og derfor var de i rettsak. Rettsal. Og forhandlet. De var liksom litt venner også, og skulle ikke skille seg, men så viste det seg at det var visst bare et slags spill, så de skulle skille seg likevel. Herregud. Og jeg var jo barnet i saken, så jeg hadde rett til å bli hørt, selv om dette barnet hadde rukket å bli trettitre.
Jeg var bare irritert på hele greia, så jeg sa til dommeren at jeg syntes dette bare var vas, de hadde åpenbart ikke tenkt å bli sammens igjen, og dessuten så hadde de det jo så fint som de hadde det begge to og var jo blitt skilt for over femten år siden, så dette gadd iallefall ikke jeg å være med på, så jeg gikk.
Og så gikk jeg.
Til et sted der det var vinter, for det var det utenfor rettsalen. (Det var derfor alle samene hadde hatt votter på seg inne). Der skulle det bli krig, finlenderne hadde tenkt å angripe over elven. Jeg hadde ansvaret for to forlegninger. De var tomme, men det var meningen at det skulle virke som om de var bemannet sånn at finenderne skulle angripe dem først etter tur, før den bemannede forlegningen, sånn at russerne som var på vår side skulle rekke å komme fram. Fra gjennom skogen.
Jeg grov noen skyttergraver foran den ene. Det var ganske lett, det var bare å skyfle litt med foten, soldatene var tross alt i legomann-størrelse, og så dro jeg til neste for å gi fyrstikker til han soldaten som skulle stå vakt der og fyre med alle kanonene.
Mens jeg var der, ringte telefonen.
Det forekom meg at jeg ikke kunne svare med "ja, hei, det e ho Silje?" for jeg hadde jo blitt forfremmet, men var det til korporal eller oberst?
Det måtte jo være oberst, så jeg svarte, "ja, oberst Figenschou?"
"Ja, hallo" sa mannen andre enden, " det er fra Ving reisebyrå, jeg ringer for **** og *** Ulvang (foreldrene til Vegard Ulvang), som har en forespørsel. Du skjønner, de var jo på en rundreise i Finnmark for femti år siden, og syntes det var så fantastisk, og så på militærforlegninger rundt om, de har så mange gode minner, og nå lurte de på-" "Du, det skal stå et slag her, om en halvtime, dette har jeg virkelig ikke tid til, farvel."
Så sto jeg på skosålene ned hålka ned til hovedforelgningen, der vi slo ihjel tia med å diskutere de helt sjuke husprisene i Kirkenes.
Jeg har sommerferie. Det er meningen at det ikke skal skje noe interessant.
3 kommentarer:
Fuglenytt: Tjelden som årlig hekker på sparebanktaket har lykkes med å få fram en unge. Denne har hoppet ned på verandaen hvor vi daglig nyter våre sigaretter, og kan sies å være blant venner.
men skal den lære å fly derfra?
Sommarferie eller ikkje, det er uansett stas å lese om dei nokså absurde draumane dine :-)
Legg inn en kommentar