surfigenschou

I dag er det lørdag. Så vet dere det.

Jeg vil ha hus, jeg vil ha hus, jegvilhajegvilhajegvilha hus.
Skjønt det holder jo lenge med leilighet, men i min dialekt heter det hus. Ikke at det er umulig for meg å uttale leilighet, men der jeg kommer fra bor man nå liksom i hus da. Så jeg vasker enda hus og leter etter hus. Og blæh for det.
Jeg forsøker å fortelle Hodet at dette kommer til å ordne seg, at vi enda har to uker på oss før det blir total krise, og innen den tid har vi vel funnet noe omså i Upplands Väsby, det ordner seg. Men Hodet synes dette er en ekstremt ubehagelig situasjon og forsøker å flytte inn sammen med Kroppen. Min fysikk er høyst menneskelig og denne skilpaddematamorfosen Hodet har påbegynt er helt fånyttes. (Dessuten kan jeg ikke tenke meg at kroppen vil ha AD-Ho-det som samboer, de er jo ikke akkurat perlevenner) Dette fører ikke til annet enn at jeg får vondt i kjeven, i baktennene, hjørnetennene,  i øyenbrynene, i øynene, og av en eller annen grunn bihulene som jeg hittils har trodd ikke innehold muskler, men ja, nå er jeg i tvil. OG sur. Jeg er sur, jeg er kjempesur, og det har jeg tenkt å være til dette ordner seg.

Drit.