men vi SKAL på ferie

Jeg fortsetter å drømme at vi drar på ferie.
Det er fortsatt mareritt.
Vi drar på fottursferie på Hardangervida, skal bo på hytta til en tremenning, det viser seg at hun ikke har noen egen hytte men bor i en av hyttene til turistforeningen, det er femten tyskere der, og ingen sengeplass. Vi skal være der i to uker.
Vi drar på vinterferie, jeg innser at vi ikke har med oss bagasje. Ingen varme klær.
Vi er på ferie, det er bare den siste lille bussturen på tyve minutter igjen før vi er på bestemmelsesstedet, bussbilletten koster firetusen kroner. Men vi aner ikke hvordan vi kommer oss dit vi skal om vi ikke tar bussen.

Det er som om det er så lenge siden jeg var på ferie at Hodet er overbevist om at det må være noe grusomt. For ellers gjør jeg jo bare morsomme ting så hvorfor har jeg ikke vært på ferie på ti år?
Kroppen, derimot, gleder seg noe enormt.