Siden jeg nå har begynt å legge alle mine helseopplysninger rett ut på nettet:
Det viser seg at jeg, som den unike blomst jeg er, ikke har det helt på stell med alle vitaminer/mineraler/de greiene der. Som Rødhette faktisk varskudde kunne være tilfellet for mer enn et år siden. Og akkurat det jeg mangler, kan gi symptomer i nært forestående hjerneslag-boksen. Hah.
Så i dag var jeg på apoteket, som såklart ville selge meg multipakker og brett med doser og piller og tran i kapsler, men jeg har jo akkurat vært hos legen og vet at det trenger jeg ikke, for det eneste jeg mangler er det jeg akkurat ba om å få. Alt annet er på stell! Det har jeg på prent! Akkurat dette aspektet ved apotek forvirrer og irriterer meg litt, jeg har vel egentlig betraktet det som en slags helsevensets forlengede (dispenser-)arm, og forventer nøytrale råd, men de skal alltid prakke på deg noe ekstra som man er svært tilbøyelig til å kjøpe, for, helsevesenets forlengede arm! Men nå har jeg blitt flinkere til å si NEI DET TRENGER JEG IKKE.
Jeg spurte hvor lang tid det tok før jeg merket noe endring, og hadde håpet hun skulle svare " i ettermiddag" men det var tre-fire uker.
I starten av de tre-fire ukene skal jeg kjøre Total Stress Compiliation, mye å gjøre, og er det ikke irriterende når du venter på svar fra noen i fire uker, og når de svarer, så forventer de at du skal fikse jobben i løpet av et par dager? Jedorias. Særlig når du i hver mail har sagt, dette kan jeg starte med neste mandag og de bare, hei, beklager at du ikke har hørt fra oss på tre uker, veldig travelt, vi trenger det nå torsdag, tusen takk!
Tusen takk mæ i ræva. Som enkelte av mine medfylkinger ville uttalt det. Men ikke jeg, for jeg er så godt oppdratt.
1 kommentar:
Jammen så godt at du fant ut av det! En mangel kan bøtes på og symptomer reverseres, så langt man ikke har gått helt hinsides lenge med avsindige mangler. Da venter jeg på rapport om bedring om noen uker. :)
Legg inn en kommentar