Det føles kanskje ikke fullt så nødvendig med en sånn liten datamaskin jeg kan ha med på reiser lengre. Og den kofferten jeg akkurat har kjøpt var kanskje ikke så nødvendig et innkjøp likevel. Mesteparten av jobbene jeg har, er avlyste eller utsatte.
Og dette er vel den ca femte ferien som blir avlyst.
Som sagt, jeg synes ukarakteristisk lite synd på meg for dette. Men jeg synes heller ikke synd i noen andre. Jo det vil si, de fattige kommer alltid til å komme dårligere ut. De som har det vanskelig kommer til å få det vanskeligst. Men vi andre klarer oss.
Jeg holder meg i karantene, jeg er jo som vanlig syk så jeg venter på den der symptomfrie dagen som skal slippe meg ut av karantenen. Sjelden har jeg vært så lei av å være syk. Men jeg holder meg til reglene. Da jeg var liten hadde vi et lite desilitermål av aluminium. Det var innprentet "IKKE TILLATT FOR KJØP OG SALG" på det. Dette gjorde meg veldig nervøs, for hvordan hadde vi fått tak i dette målebegeret om ikke via kjøp og salg? Det var åpenbart ikke noe pappa hadde laget.
Jeg har alltid holdt meg strengt og litt skrekkslagent til alt lovverk. Samtidig som jeg kanskje ikke har vært redd for å protestere høylydt mot samme regler. Denne gangen protesterer jeg ikke. Vi vet ikke helt hva vi står overfor, det er ikke dumt å være forsiktig. Jeg tar min del.
Min del er å kjede meg ihjel her hjemme.
Men jeg håper jeg blir frisk snart, for det er artigere å kjede seg ihjel når man er frisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar