I natt var jeg våken en stund, husker ikke helt hvorfor, det var noe med et barn vi har pådratt oss. I morrest var det luggeføre for spark, men for glatt til å gå uten når man har åtti år gamle knær og en balanse man ikke stoler på. Det var jo noe med at når jeg begynner å gråte fordi det er bråbrems på spark, skulle jeg rope TIL HELVETT MED DEG LUTHER, og skynde meg å ta fri, men jeg hadde fri på et hyttetak i går, og jeg begynte ikke å gråte heller, jeg ble skikkelig sur. Jeg tror det er en forskjell. På jobb er det mayhem, det er det der kjøkkenet som pusses opp ved hjelp av desibeldrevne maskiner, og det er ikke noe problem å ta med kaffe og lunsj, det har jeg da gjort før i livet, men jeg må huske det, helst før jeg har fått på meg alle klærne og driver og baler sparken ut av oppkjørselen.
Huseieren var innom i går, jeg sa at det var ikke så lett å jobbe i alt dette bråket, han sa sånt må man regne med, de er ferdige om to uker, og jeg vet ikke hvorfor, men jeg sa ikke at det man regner med når man betaler for et kontorlokale, er at det går å kontorere der. Jeg gadd vel bare ikke. Det er ikke pengene, det er arbeidsroen jeg vil ha.
Jeg tror at det jeg skal gjøre i dag er å rydde på kontoret. Det er det eneste jeg kan komme på som gjør meg gladere. Jeg må også forsøke å finne et ekstra produksjonslokale jeg kan ha i noen måneder, men det gjør meg hvertfall ikke glad. Jeg hater og ringe rundt og høre med folk.
Kanskje jeg skal ta en titt på den der kaffen jeg har slept med meg.
Før den blir kald.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar