Livet på lasarettet kjører videre, nå er det bra lenge siden vi har vært to voksne i gang her. Det går litt ut over leksene til Jendor, som uansett bare skal gjøres "tyve minutter pr dag", men når man har femten minutter leselekse, fem minutter på datamaskinen (dvs tyve tilsammen på en uke) pluss matteleksene, pluss skriveleksene, så blir det alltid nærmere førti minutter og avogtil opp i en time, og siden det bare skal være tyve, så har det vært veldig lett denne uken å være vrang forelder og bare gjøre de tyve minuttene man har fått beskjed om å gjøre og dermed drite i halvparten.
Jendor fikk jo sånn staselig førstekassingsekk, sånn oransj med masse refleks, i en fin liten velkommen-til-skole-sermoni mitt i pandemien. Jeg har lurt litt på hvorfor andreklassingene ikke bruker den sekken, for jeg har tenkt at det med synlighet er fint, hvertfall for oss som går til skolen, og har man sekk så har man sekk, eller må man faktisk kjøpe ny? men nå fikk vi beskjed om at ungene kan få bytte sekk. Det er rett og slett ikke plass i sekken til alt de må ha med seg. Vi har løst det med å ha matpakkene (én til skolen, én til SFO) i en egen pose ved siden av, men det er ikke helt ideelt, så det er vel helt rett at sekken er for liten. Og tung. Jeg synes egentlig det er for teit at seksåringer har så mye lekser at sekken er for liten. Men bare vannflaska veier jo over halvkiloet så det er ikke bare bøker og datamaskinen. Her kan man jo si at hva med tomme vannflasker eller bare egne kopper på skolen?, men det blir så mye styr når 16 barn skal ha vann i løpet av en dag. (Stort sett akkurat samtidig da, vil jeg tro).
Jeg merker at mitt eget dårlige forhold til skolen påvirker mitt forhold til Jendors skolehverdag, og selv om jeg er klar over det så er det vanskelig å skru av. Hver gang vi kommuniserer med skolen (foreldremøter, utsendelser) så får vi beskjed om å framsnakke skolen så det er kanskje ikke bare jeg som har dette problemet, og man gjør jo sitt beste, men jeg merker også at jeg er på Jendor sitt lag, ikke skolen sin, når noe er vanskelig eller oppleves unødvendig tungvint for en seksåring.
Og det tror jeg er rett. Skolen får passe seg selv, så passer jeg på mitt barn.
Men akkurat nå gjør jeg ikke det på en veldig overbevisende måte, siden han ikke får gjort leksene sine. Men det tror jeg faktisk både han og skolen overlever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar