Sutring fra sofa

Nå synes jeg helt uhemult synd i meg selv. De andre har dratt på isfiske men jeg og koronaen skal kose oss på sofaen. Jeg har idag nådd 50% sykefravær fra både familie og enkeltmannsforetak, årsgjennomsnitt.
I det minste innser jeg at man ikke skal skrive et helt innlegg basert på selvmedlidenhet.
MEN DET FRISTER.
Og så lurer jeg på om det er helt bort i natta å tro at jeg skal klare å dra på jobb i Bergen på tirsdag.

Håper de får fisk.

Åkei, nå fløy det et ambulansehelikopter over hustaket her. Først tenkte jeg at noen har det verre og at så synd er det heller ikke i meg da. Så tenkte jeg MEN I DET MINSTE FÅR DE HJELP. Herregud. Over og ut fra ikke særlig sjarmerende sutrer på sofa.

1 kommentar:

Rødhette sa...

God bedring! :)

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...