Join the joyride

I min familie sutrer vi ikke. Eller JEG gjør jo det, men jeg er unntaket. Setter de andre helt ut. Så når søstra mi, som også har korona, men fikk det senere enn meg og allerede er frisk, spør hvordan det går, sier jeg som det er at jeg må sitte og sove for om jeg ligger hoster jeg til jeg brekker meg, og jeg får ikke sove når jeg sitter, og nå har jeg vondt i ryggen også, og jeg er så sykskitten at det ser ut som jeg har parykk, svarer hun

Det e hardt å pushe 45. 

Det er vel det nærmeste man kommer sympati i min familie. 

Og da vil jeg si det er et godt stykke igjen.