Det er mange ting i livet som ikke går på skinner akkurat nå, det er jo sånn livet er, men det som ødelegger mest er ateliérsituasjonen min. Jeg skjønner at den kan være litt forvirrende.
Jag har et ateliér. I en kjeller. Jeg har leid her siden jeg flyttet hjem. Først hadde jeg to små rom, nå har jeg to små rom, et knøttlite rom, og et kjellerlager. Det er ikke stor nok plass her til at jeg både kan oppbevare kunsten her og bygge skulpturer, men det er plass til å tegne. Akkurat nå tegner jeg ikke. Akkurat nå pusses dette bygget opp så det er støv, listepop på 11, og borring i murvegger omtrent hele tiden.
Jeg hadde et atelier til, det på Malmklang, men det enkleste for kommunen er om ingen er der.
Jeg har vært og sett på flere atelier, men ingenting blir noensinne helt avklart, og jeg har også ringt og mailet på masse ting der jeg aldri får svar. Helt tyst. Det er sjelden jeg får svar.
Situasjonen i Kirkenes er sånn: det står masse tomme lokaler overalt, både tomme skoler, tomme kulturbygg, tomme kontorlokaler, tomme butikklokaler, gågata er delvis tom, men: før hadde Kirkenes sine glansdager. Da hadde vi et gruveselskap og masse underselskaper som eksisterte fordi de støttet opp under industrien. De leide. De som leide ut kunne ta nesten hva som helst. Nå har vi ikke glansdager mer, ingen vil leie, lokalene står tomme, men utleierne vil jo ikke plutselig begynne å leie ut til en lavere pris. Hva om det blir glansdager igjen og de kan begynne å ta hva somhelst? Hva om de får en kommunal kontrakt og kan leie ut et helt bygg, som før, og ikek bare noen rom? For mye styr. Ikke vits å bruke tid på å tjene småpenger når man uansett eier bygget. La det heller stå tomt fem år til.
Kommunen er en annen historie, jeg har ingen teorier der, bare vet at de har vedtak på at de ikke skal leie ut tomme bygg.
Det er så frustrerende å gå forbi alt som står tomt og likevel ikke ha en plass å jobbe. Jeg har et ganske stort oppdrag jeg fikk for en måned siden, må være ferdig til tiende august, jeg har ikke startet og aner ikke når jeg kommer igang. Jeg må komme igang. Hvordan kommer man igang når folk ikke svarer på mail eller tar telefonene eller ikke vil leie ut?
Jeg tror at frustrasjonene over andre deler av livet vil være mindre om bare dette løser seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar